De ni små veier anslagsvis 1500 gram, det er mindre enn halvparten av en gjennomsnittlig norsk nyfødt. To av barna på bildet er tvillinger, de veide bare 1100 gram da de kom til verden, men var store, friske og fine da de forlot sykehuset sammen med moren sin.Da barnelege Jorunn Ulriksen på Sørlandet sykehus Kristiansand i fjor vinter oppholdt seg et par måneder på sykehuset Haydom i Tanzania, opplevde hun at alt for mange av de for tidlig fødte barna døde.Tilbake i Norge satte hun i verk flere tiltak. Et av dem var å oppfordre sørlandske kvinner til å ta fram strikkepinnene igjen. Responsen uteble ikke. Siden i fjor har hun mottatt mer enn to tusen luer og like mange sokkepar. På kontoret hennes står sekker med nye luer og sokker klar til forsendelse — det er bruk for dem alle sammen. Og Ulriksen ber kvinnene fortsette innsatsen med strikkepinnene. Vokser fortere

— Det er avgjørende for disse bitte små babyene, at de holdes tørre og varme. Derfor er bleier, luer og sokker så viktig. Fortsatt strømmer det inn både luer og sokker, de varmer - i dobbel forstand, sier hun.Babyer som holdes varme vokser fortere, og det innebærer at hjernen får mer næring og utvikler seg bedre.Da hun i januar i år tok fatt på ei ny økt på Haydom, hadde mye endret seg siden sist. Et spesialrom med høy temperatur var innredet. Mye nytt utstyr kom på plass sammen med Jorunn Ulriksen og barnesykepleier Bente Løvdal fra Søgne.Den spesialkompetansen de to representerer kom mange for tidlig fødte til gode.Bente Løvdal sier til Søgne og Songdalen Budstikke at oppholdet har vært givende både faglig og menneskelig - og at det har satt varige spor. Hjerteskjærende

— Jeg er blitt tvunget til å tenke og prioritere annerledes. Det er ikke uvanlig at mødre mister barnet sitt etter å ha gått eller sittet på bussen i timevis før de når fram til Haydom. Mange kommer for seint. Det er hjerteskjærende. Jeg er glad for at jeg har tidligere erfaring fra en tre måneders periode på Mor Teresas barnehjem på Filippinene, den har gjort det lettere å være til nytte på Haydom, sier Bente Løvdal.- Det er kjempegøy å være med på slike fremskritt som på Haydom. Men det er ingen grunn til å underslå at det er en lang, tung vei å gå. Det er vanskelig å få helsepersonellet på Haydom til å bry seg nok om de minste. Det kan se ut som om jo mindre barna er, dess mindre verdi har de. Det er lite av den yrkesstoltheten og empatien som vi er vant til. Jeg tror det kan skyldes at mange av dem som arbeider med barna ikke alltid har hodet på jobben, de er opptatt av mange og store bekymringer i sitt daglige liv. Men innen familien tar de vare på hverandre på en måte som vi nordmenn har grunn til å lære av, sier Jorunn Ulriksen.Hun er tilfreds med utstyret som er på plass. Nå håper hun bare å kunne finansiere nye opphold, slik at hennes lokale helse-kolleger kan få opplæring og gjøre seg full nytte av utstyret. Foreldreløse

Jorunn Ulriksen er også lettet over at åtte såkalte foreldreløse barn nå er blitt hentet av sine familier. Hun legger ikke skjul på at det gjorde sterkt inntrykk da hun oppdaget at de var på sykehuset som en slags økonomiske gisler.- De hadde bodd på sykehuset i uker og måneder. Familiene hentet dem ikke, de hadde ikke penger til å «løse dem ut». Jeg oppfattet det som et slags gjeldsfengsel. En misjonær hadde fått noen penger fra en dame. Dem ble brukt til å slette sykehus-regningen. Familiene ble tilskrevet og fortalt at regningen var betalt. I løpet av et par uker var alle barna hentet hjem til sine egne familier, forteller hun.Hvis hun får ulønnet permisjon og ellers klarer nødvendig finansiering av reise og andre kostnader, håper Jorunn Ulriksen på et nytt opphold til vinteren.- Kanskje i januar, når Haydom skal feire sitt 50 års jubileum.