Kristiansand: — Jeg har registrert en kraftig økning, forteller forsker Tore Johannessen.Han arbeider på Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Flødevigen i Arendal. Der teller de manetforekomsten daglig. I tillegg går Johannessen mye tur langs sjøen.- Fralandsvinden den siste tiden har skjøvet det varme vannet utover samtidig som kaldt vann med maneter har blitt trukket opp fra dypet. Det er nok en av årsakene til de store forekomstene av maneter, sier Johannessen.Han forteller at konsentrasjonen av maneter kan være veldig lokal.- Strømforhold kan være avgjørende. Man ser for eksempel ofte store konsentrasjoner av maneter ved elveutløp eller i enkelte fjorder, sier han. Ekkelt

Feriegjestene Kathrine (6), Sondre (8) og Håkon (11) kvier seg for å bade på grunn av de enorme mengdene med brennmaneter som har kommet inn til kysten.- Det er skikkelig ekkelt å svømme hvis det er mye maneter. De brenner og det gjør veldig vondt, sier Håkon Gran.Kathrine Plener liker heller ikke de røde geledyrene.- De er vonde og ekle forteller hun. Ingen av barna har opplevd å bli brent, men foreldrenes advarsler har gjort dem engstelige for brennmanetenes giftige tråder.De siste dagene har det ligget en grøt av glassmaneter og brennmaneter og på den ellers så populære badeplassen Skylleviga på Flekkerøy var det nesten tomt for folk i går formiddag.Sondre Gran mener en dykkermaske kan hjelpe dem med å oppdage manetene, men når de er så mange som det er nå, er det best å holde seg på land.Håkon synes også glassmanetene er ekle.Torstein Plener pleier å fiske en del fra småbåt utenfor Flekkerøy. Søndag kveld var det så mye maneter at han fikk problemer.- Jeg har aldri sett så mye brennmaneter så langt til havs. Jeg brukte mer tid på å fjerne brennmaneter fra fiskeredskapene enn å fiske, forteller han. Teller

Forsker Johannessen forteller at manetene antakeligvis vil bli færre jo lenger ut på sommeren man kommer.- Manetene liker ikke varmt vann. Når vannet blir varmet tilstrekkelig opp, vil de sige ned på dypere vann, sier han.Det er muligens en trøst for de med sen ferie.Forskningsstasjonen i Flødevigen har telt manetkonsentrasjonen ved forskningsstasjonen siden 1970-tallet.- De er ikke særlig pålitelige i og med at manetkonsentrasjonen er så lokal. Ting tyder faktisk på at det har vært en nedgang siden den gang, sier han. Men det går i perioder særlig på 70-tallet var konsentrasjonen av glassmaneter stor, forteller Johannessen.Målingene er også tatt i september, noe som gjør den mindre interessant for badegjester.- Ellers har vi egentlig ikke mye kunnskaper om disse dyrene. Vi kan ikke forklare helt hvorfor det plutselig kommer så mange, eller at det enkelte år nesten ikke er noen, sier han.erlend.friestad@fedrelandsvennen.no