KVINESDAL: Stemningen var både hektisk og fortettet inne bak scenen i Kvinesdal kulturhus før premieren på Mozarts opera Tryllefløyten. Alle aktørene sminkes, stemmer varmes, replikker sikkerhetsmemoreres for n'te gang. Det surrer og summer i garderobene, og mellom bena på de voksne løper små sebraer og leoparder, forestillingens minste som skal få sin første smak av livet på en scene. Johannes Mathias Aamodt Stene og Hanne Julke Røer sitter pent i sminkestolen, fulle av forventning foran premieren.Forestillingens primus motor, musikalsk ansvarlig, regissør og hovedrolleinnehaver (Tamino), flekkefjæringen Floyd E. Nilsen, virker forresten ganske rolig.— Ja, nå skulle vi være klare. Vi har øvd så mye at jeg ikke er bekymret. Det eneste måtte være om en av oss skulle komme i utakt med musikken. Den er spilt inn på computer, og synger vi for fort eller for sent, så kan det jo gå galt. Men da får vi bare spole tilbake et lite hakk, sier han.Om det er første gang i historien at Tryllefløyten gjøres med playback, eller riktigere sagt som karaoke, skal være usagt. Men det skjedde altså i Kvinesdal på lørdag, deretter på Moi og i Flekkefjord. - Floyd Nilsen har en ting felles med Martin Luther King: Han hadde en drøm. Denne drømmen er det nå som blir virkelighet, sier Ole Z. Torkildsen i en liten tale før teppet går opp. Han forteller at forestillingen har internasjonalt tilsnitt. Blant de medvirkende er både tyskere, amerikanere, hollendere, en svenske, flekkefjæringer og kvindøler, og en fra Hidra. Og dermed toner den berømte ouverturen til Tryllefløyten ut i rommet, ikke fra orkester, ikke fra computer, men fra CD-anlegget. Berliner Philharmoniker dirigert av Carl Böhm står bak innspillingen.Teppet opp. Nå blir det computermusikk. Og en drage, og Tamino. Samspillet mellom computeren og sangerne går forbausende bra. Det kommer mange på scenen etter hvert. Snart vekker Aslak Kvinen Stene stor lykke med sine løyer som Papageno. Og ikke lenge etter vekker Lorene Spain Espeland kjempeapplaus med sin tolkning av Nattens dronning, nå på det sanglige plan. Som eneste faglig utdannede operasanger er det ikke mer enn naturlig at hun stikker av med karakteristikken beste sanger. Ellers varierer sangprestasjonene. Men skuespillet er jamt godt. Og du verden hvor mye arbeid som er lagt i scenografi og kostymer. Her har dugnadstimene vrimlet. Publikum hygger seg, morer seg og ler, følger med i Tryllefløytens innviklede «story» mens den utvikler seg på scenen, og tallet på aktører blir innimellom overveldende. Så er det da også hele to kor som er med, både Hollenderbyens Dannede Duer og SoListerkoret. Samt en masse barn og ungdommer.- Barna er jo noe av det viktigste i denne forestillingen. Det er de som skal bli fremtidens teater- og operapublikum, sier Floyd Nilsen. Og har selvfølgelig fullstendig rett!