KRISTIANSAND: Armeens soldater kommer like sikkert som advent og jul. — I fjor fikk vi inn vel 960.000 kroner, sier korpsleder Frode Georgsen for Frelsesarmeen i Kristiansand.Rekorden, som ikke bør være uslåelig, stammer fra 2002. Da ble litt over én million kroner lagt i den sorte gryta.I Norge startet tradisjonen med gryta i 1901. Korpsleder Georgsen regner med at Kristiansand fikk sin pengegryte like etter, trolig i 1902.I år skal rundt 20 armésoldater stå grytevakt i turnusordning. De står der fra butikkene åpner til de stenger.- Nytt av året er en kasse ved siden av skilderhuset. I denne oppfordres folk til å legge briller de ikke lenger bruker. Vi ønsker alle typer briller, med eller uten innfatning, sier Frode Georgsen.Brillene skal sendes til Moldova, der behovet er enormt.Den årlige givergleden tyder på at Frelsesarmeen nyter godt omdømme.- Hvorfor det er slik? Jeg er neppe rett mann til å svare. Det måtte være at vi står for en praktisk kristendom, at vi er en organisasjon som tidlig stilte opp vanskeligstilte. Dessuten fokuserer vi ikke på å diskutere teologiske spissfindigheter, men forkynner et enkelt og direkte evangelium, sier Frode Georgsen.En tredje grunn er Frelsesarmeens synlighet. - Uniformene gjør at folk vet hvem vi er. Vi skiller oss ut fra organisasjoner og menigheter folk kan ha lett for å blande sammen, sier korpslederen i Kristiansand.Frelsesarmeen driver nå arbeid i 109 land i alle verdensdeler.Og bare for å ha nevnt det: Dagsrekorden for gryta i Markens er nær 80.000 kroner{hellip}