— Etter mitt skjønn er det helt grunnlegende for jordbrukets framtid i Vest-Agder å få mer langsiktige avtaler om leiejord. Det er helt nødvendig å få langsiktige avtaler som sikrer investeringer. Du kan ikke investere fire-fem millioner i et nytt fjøs for melkeproduksjon basert på leiejord som du har fra år til år, sier konstituert landbruksdirektør i Vest-Agder, Arne Hjulstad, til Fædrelandsvennen.Å få fart i omsetningen av slike arealer er vanskelig. Det selges svært lite av leiejorda. Hvor mange generasjoner det må gå før denne jorda blir til salgs, er sannelig ikke godt å si. I beste fall tar det en generasjon eller to, mener Hjulstad.Å gripe inn i neo som så til de grader dreier seg om dne private eiendomsrett, er ikke enkelt.- Jeg ønsker framfor alt at vi nå får en politisk debatt om hva som bør gjøres med den jorda som skal drives av andre enn eierne, sier Hjulstad.- Er det ikke noen positive midler å ty til for å få dette på glid?- Det som burde være positivt, er om vi kunne komme fram til skriftlige avtaler på litt lang sikt. Det vil være det beste både for å vedlikeholde jorda, noe som ville tjene både eier og løeier. Hjulstad skulle gjerne sett at det var kontrakter som sikrer det økonomiske mellomværende. Det som skjer ved muntlige kontrakter fra år til år, er at jorda ikke vedlikeholdes. - Med langsiktige avtaler mener jeg avtaler som varer 20 år - gjerne også opp til 25 år, sier landbruksdirektøren.Han viser imidlertid til at her møter man hindringer både i jord- og konsesjonsloven. Hvis jorda skal leies bort for 10 år eller mer, må du både ha fradeling og konsesjon. Dette har jeg tatt opp med departementet og mast på dem. Jeg tok det også opp da Sponheim var her i høst. For dette synes jeg er helt bak mål - at vi ikke endrer på regelverket når det blir så mye leiejord, sier Arne Hjulstad.