KRISTIANSAND: Kravene til effektivitet, kontroll, lønnsomhet, innsparinger, nedbemanning — kort summert i begrepet bunnlinja - kjenner han altså fra tre arenaer.- Skal vi begynne med det offentlige?- Da jeg var aktiv i politikken, slo det meg at de som administrerte kommunen prøvde å kopiere det private næringsliv. De hadde en nesegrus beundring for effektiviteten i det private, og de skjønte ikke at det fins grunnleggende forskjeller. Å tjene penger er næringslivets mål, ofte det eneste. Det blir noe helt annet i politikken, der målet er å bruke penger - på en måte som tjener samfunnet. Bekymret

Holmelid er bekymret over utviklingen. Tidligere fikk offentlige mellomledere tillit og ansvar. De fikk et budsjett, som skulle forvaltes innenfor deres faglige integritet og et generelt samfunnsansvar og i henhold til de politiske mål som var satt.- I dag stoler man ikke på at dette skjer. Det innføres belønningsmetoder, kalt incentiver. Man prøver å detaljstyre aktiviteten. Problemet er at da må man i det offentlige kvantifisere ting som ikke lar seg kvantifisere - fordi det handler om verdier og verdivalg. Man har fokus på det som er mest målbart, men ikke nødvendigvis viktigst, sier Holmelid. Riktig eller lønnsomt?

Hans påstand er at politikere og administrasjon i stigende grad unnlater å spørre hva som er viktig og riktig ut fra en allmenn samfunnsverdinorm. De spør bare hva som lønner seg.- Ikke en gang sosialister tør i dag entre en talerstol og si at ting er viktig, uten å legge til at det også lønner seg. Helst straks, i alle fall på lang sikt, påstår Holmelid.Og når han sier lønner seg, mener han i kroner og øre - ikke målt i menneskelige verdier. Når bystyret i Kristiansand investerer i ungdomsarbeid er det - ifølge Holmelid - ikke fordi det øker trivselen og skaper trygghet. Det er fordi det lønner seg på sikt, i form av eksempelvis reduserte uttellinger til fengsel og sosialtiltak. Økonomisk gevinst

— Før i tida investerte vi offentlige midler for en samfunnsutvikling til beste for menneskene. Nå investerer vi i fremtida og krever økonomisk, ikke menneskelig gevinst. Et klokt hode har sagt at det offentlige har tapt språket sitt til markedsfundamentalistene - det snakkes bare om penger, ikke verdivalg. I dag opererer vi med et system som tildekker verdivalg, ansvarsforhold og politiske prosesser.Denne nye tenkningen rammer også kulturlivet. Holmelid viser til Cultivas rammer. - Det er ikke snakk om å investere i en personlig utvikling, i kultur som er en kraft i seg selv og representerer nyskaping. Kulturen blir et verktøy for å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst.- Arbeidsplasser og økonomisk vekst må da være av det gode?- Ja, og jeg har ikke noe imot at kulturen lever i et marked - det har den alltid gjort. Men jeg er bekymret over at disse forholdene blir det overordnede mål, ikke et resultat av kultur og menneskelig vekst. Hadde vi hatt en Jens Bjørneboe om kravet hadde vært at hans forfatterskap skulle ha lønt seg for Kristiansand? spør Holmelid. Bunnlinje

— Skal vi snakke litt om bunnlinje og det private næringsliv?- Det er grunnprinsippet at virksomheten skal lønne seg, man skal tjene penger. Men mulighetene er mange. Fortjenesten kan pløyes inn i bedriftene, investeres i ny virksomhet - eller stikkes i aksjonærenes lommer. Det siste alternativet blir stadig mer påtrengende. De gamle industribyggerne var kapitalister de også. Men de følte i det minste et helhetlig ansvar for samfunnsutviklingen der de satset og levde, i minst en generasjon.- Det gjør de færreste i dag?- Ja, i dag ser vi den nye globale eliten som flykter fra fellesskapet. Dagens eiere er knyttet til kapitalen, ikke til produksjonsmidlene. Møter de motstand, flytter de bare pengene sine til andre land eller markeder. Etisk standard

— Er dagens næringslivsmennesker etisk skrøpeligere enn gårsdagens?- De er ofre for et system som skaper dilemmaer. På Elkem ble jeg i jobbintervju spurt om jeg var i stand til å sparke folk for å øke effektivitet og inntjening. Dagens mellomledere skvises. Jeg har tidligere kolleger som takket nei til opprykk fordi de da ikke får frihet til å gjøre det de er overbevist om er riktig. I dag opplever vi ofte at de med makt ikke har nærhet til dem som rammes av deres beslutninger. Og de beslutningene rammer, har ikke makt.Holmelid viser til en britisk næringslivsguru som sier at dagens ledere har ansvar overfor aksjonærene, og bare dem. Ikke overfor ansatte, miljø eller lokalsamfunn.- En slik mangel på «snillisme» er med på å brutalisere samfunnet vårt. Synlig rikdom

— Forskjellene mellom mennesker i Norge øker, og borgerskapets diskré sjarm er i dag verken diskré eller sjarmerende?- Nei, det har skjedd mye med debatten i det offentlige rom når det gjelder å ha eller bruke rikdom. Hvis Røkke hadde operert på 60-tallet, ville hele sosialdemokratiet hevdet at pengene hans var størknet svette fra de ansatte og krevd at han skulle bruke dem deretter. Samfunnet vårt er skrudd sammen slik at noen får penger når andre sliter, det krever både ansvarlighet og anstendighet. Men dagens rike sier de har skapt pengene selv og følgelig gjør hva de vil med dem.Holmelid mener vi har fått en ny forståelse av verdiskapningen. Det er ikke lenger hva du og jeg gjør på våre arbeidsplasser, men hva alle Røkke-ne utretter på børsen. Vi har opplevd en voldsom individualisering, der folk løser egne problemer - ikke fellesskapets. Han er ikke i tvil om at solidariteten er under sterkt press og at egoismen lurer i buskene. Egoisme

— Når dagens mennesker er misfornøyd med bussen, stemmer de ikke på «buss-partiene». De kjøper seg bil. Når de er utilfreds med skolen, slåss de ikke for skolens kår - de flytter barnet til en privatskole, illustrerer Holmelid og hevder at dette også - i videste forstand - handler om bunnlinja.- Vi har glemt å snakke om HiA og bunnlinja?- De økende kravene merkes her også, det er ikke lenger nok å ha et effektivt kostnadsnivå. I økende grad må vi selv tjene penger - eksempelvis ved å øke studenttallet. Lønnsom forskning

— Også i dagens forskning stilles det økonomiske krav?- Hittil har finansieringen i stor grad bestått av rammebevilgninger. Nå bestemmes inntektene delvis av hvor mange internasjonale publiseringer vi presterer. Kanskje finnes det andre viktige oppgaver, men de gir ikke samme økonomiske uttelling.Kanskje finnes det viktigere oppgaver enn publisering, men de gir ikke økonomisk uttelling i form av ekstra tilskudd. Dette er en stor diskusjon i fagmiljøene for tida. Skal vi satse på grunnforskning, som kanskje kan utvikle menneskene og menneskeheten? Eller konsentrere oss om mer «matnyttig» forskning som eksempelvis kan danne grunnlag for etableringer og arbeidsplasser? Dette er spørsmål som diskuteres når Norges forskningsråd nå reviderer sin strategi. Hos oss som andre steder; rammebevilgningene erstattes av betaling for kvantifiserbare mål, sier forskningsdirektør Alf Holmelid.