FARSUND: — Jeg har jo to gode hjelpere også da, sier Håkon, og sikter til museets to ansatte; Ken Rune Pedersen (10) og Lars Erik Egeland (10).To av rommene i kjelleren hjemme hos Håkon Egeli er omgjort til skiltmuseum. Over 150 ulike skilt, i alle varianter pryder murveggene.Blant museumsgjenstandene finner vi alt fra gamle vegvesenskilt, amerikanske bilskilt, postskilt eller ulike skilt fra næringslivet. Må utvide

— Vi må snart utvide. Det er noen rom til i kjelleren som i dag brukes til oppbevaring av andre ting. Det spørs om ikke dette snart må ut i garasjen for å gjøre plass til flere skilt. Vi har det litt trangt sånn som det er nå, sier den unge museumsbestyreren.Det hele begynte da Håkon og Ken Rune allerede som femåringer var på stranda og badet. Der dukket det første skiltet opp, et ilandskylt gang- og sykkelveiskilt. Etterpå har det gått slag i slag.- Museet åpnet for ett års tid siden. Da hadde vi fem-seks forskjellige skilt. Etter hvert har vi fått flere og flere, sier Lars Erik.Det begynte med flest skilt fra Statens vegvesen, i forbindelse med oppstarten av Mesta. Det endte med at vegvesenet gav både skilt og vegvesenklær til de to guttene. - Vi er alltid på jakt etter skilt, av alle slag. Mange finner vi strandet på strendene på Lista. Ellers har det vært en del veiarbeid i nærheten, og da har vi spurt om å få skilt. Vi har også fått forskjellige skilt fra andre, forklarer Håkon.Vegvesensuniform er obligatorisk bekledning for de ansatte når museet er åpent.- Vi har åpent stort sett i helgene. Ellers kan folk bare ringe og bestille, så åpner vi museumsdørene. Og så har vi åpent når vi ikke har noe annet å gjøre, forteller de tre skiltentusiastene. Uenighet

Det er også disse tre som for tiden utgjør museumsstyret. Nå om dagen er det visstnok en liten uenighet innad i styret, angående billettprisene. Det koster nemlig tre kroner for voksne og én kroner for barn å komme inn.- Jeg synes voksenprisen godt kunne settes opp til fem kroner, mener Lars Erik.Museumsbestyrer Håkon er ikke enig.- Prisene bør være som de er. Jeg er redd for å miste kunder, argumenterer han.Og da blir det slik - enn så lenge.- Men Håkon er en grei sjef, fastslår Ken Rune.Besøksrekorden på en dag er 43. Det var da naboen holdt bryllup tidligere i sommer. Bryllupsgjestene måtte selvsagt inn og se på skiltene. Totalt har ikke museumsledelsen helt oversikten over eksakt hvor mange som har vært innom, men det er visst under 100, viser gjesteboka.- Mange av de som har vært innom har kommentert Moskva-skiltet. Det er nok det artigste skiltet vi har. Men også det nye Cola-skiltet, med lys i, rager høyt, forteller Håkon.Det gamle E 18-skiltet, fra den tiden E 39 het E 18, er favoritten til Lars Erik.De tre guttene er på museet stort sett et par kvelder i uka, eller når de ikke har annet å gjøre.- Vi feier, rydder og ommøblerer. Det er alltid noe å foreta seg, sier 10-åringene.Men hvorfor i all verden samler guttene på skilt?- Det å samle på ting er jo en vanlig hobby. Mens andre samler på frimerker, samler vi på skilt. Det er jo litt tøft, sier Lars Erik.- Det begynte med det ene skiltet vi fant på stranda da vi var fem år gamle. Da tenkte jeg det hadde vært gøy å samle på skilt, sier Håkon. Skilt til jul

Skiltentusiasmen er så stor at museumsbestyreren har skilt øverst på ønskelista når jula nærmer seg.- Det jeg ønsker meg mest, er skilt med logoene til Statens vegvesen eller Mesta på, avslører han.De to andre er ikke fullt så hektet på skilt at de ofrer andre julegaver for skilt. Og verken Lars Erik eller Ken Rune regner med å bli ansatt verken i skilt- eller museumsbransjen.- Jeg har lyst til å jobbe enten innen museum eller bli veiingeniør. Jeg har ikke helt bestemt meg, sier imidlertid Håkon, og håper folk som har et skilt å avse, tar kontakt.tom.arild.stole@fedrelandsvennen.no