KRISTIANSAND: — Jeg er overveldet og voldsomt imponert over folks vilje til å gi. Dette er en historisk rekord. Vi hadde aldri turt å håpe på et så godt resultat, sier domprost Dag Nordbø og legger til:

— Vi knuste den forrige rekorden med 140.000 kroner. Den ble satt da Desmond Tutu var her for tre måneder siden, og lød på 93.000 kroner.

Ettertanke og fellesskap

Domkirken var så godt som fullsatt under støttekonserten. Det vil si at nærmere 1500 mennesker møtte opp for å vise sin solidaritet med flomofrene i Sørøst-Asia.

— Alle vi spurte sa ja til å delta. Det er faktisk mange som selv har tatt kontakt, men som vi ikke har hatt tid til. Egentlig kunne støttekonserten ha vart i fire-fem timer, sier fiolinprofessor Jan Bjøranger. Det var han som torsdag formiddag fikk ideen til konserten.

Målet med støttekonserten var, i tillegg til å samle inn penger, å skape et rom for ettertanke og fellesskap.

— Døden binder på et merkelig vis alle sammen. Det tvinger oss til å tenke på de viktige tingene i livet, sier Bjøranger.

Det ble god tid til ettertanke under konserten. De fremmøtte fikk blant annet høre en fantastisk vakker fremføring av Eric Claptons «Tears in heaven» av saksofonist Tore Ljøkjel og pianist Oscar Jansen. Før det fremførte Thom Hell sin egen låt «Missing home». Artisten fra Sørlandet var ikke i tvil om hva han skulle svare da han ble spurt om å delta.

— Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få spille i Domkirken i jula. I kveld har jeg blitt kjent med mange hyggelige musikere. Konserten var veldig rørende, og det var godt å få grått litt, sier Hell i etterkant av støttekonserten.

Håp og trøst

Innimellom de musikalske fremføringene ble det holdt appeller av biskop Olav Skjevesland, fylkesmann Ann Kristin Olsen, buddhist Såzen Larsen, muslim Hassan Noor, politiker Torbjørn Urfjell og representant for Sri Lanka, Ranjiph Molegoda. Sistnevnte sa følgende under sin appell:

— De fleste fra Sri Lanka som bor i Norge har mistet en eller flere. Det er så vondt å se hjemlandet bli ødelagt. Behovet for hjelp er ufattelig, men et lyspunkt i det som har skjedd er det store engasjementet og givergleden. Det gir håp og trøst. En smerte som deles, taper sin kraft.

Torbjørn Urfjell oppfordret til solidaritet i sin appell:

— Min jobb i kveld er å minne om solidariteten som kreves av oss i kveld og i fremtiden. Jeg vil oppfordre alle til å gi i solidaritet. Gi så det merkes.

Det hersker liten tvil om at de fremmøtte tok ham på ordet.