SOUSSE: – Det er vanvittig fokus på sikkerhet her. Det var svært tydelig allerede da vi kom på flyplassen i Tunis, forklarer Preben Vildalen.

32-åringen fra Kristiansand er inne i sin 11. sesong på landslaget og har spilt en rekke mesterskap, men har neppe vært med på å bli pakket inn slik han blir i Tunisia. For et drøyt år siden rystet et terrorangrep det nordafrikanske landet. Al-Qaida tok på seg skylden for terrorhandlingen som drepte 11 mennesker. Nå tar myndighetene i Tunisia ingen sjanser på at lignende skal skje igjen.

– Vi føler oss trygge selv om vi selvfølgelig har snakket om dette terrorangrepet, sier Vildalen.

Hotel Sol Mouradi, hotellet der de norske spillerne bor sammen med spillerne fra Qatar og Serbia og Montenegro, er strengt bevoktet. Porten et par hundre meter fra hotellinngangen er låst og bemannet døgnet rundt. Ingen slipper inn uten å ha blitt klarert.

– Vi har også politieskorte overalt hvor vi skal. De tar tydeligvis ingen sjanser her, sier Vildalen.

Det norske landslaget ankom Tunisia torsdag og er så langt svært godt fornøyd med oppholdet.

– Hotellet er bra, maten er bra og folk er snille og hyggelige, sier Vildalen.

I år som de siste ti årene på landslaget bor forsvarskjempen på rom sammen med målvakten Steinar Ege. To sørlendinger på dobbeltrom er ifølge duoen en perfekt match.

– Vi er nesten som et gammel ektepar. To blide og uatskillelige sørlendinger, ler Vildalen.

– Vi har det utrolig moro sammen. Det beste med dette samboerskapet er at uansett hvilket humør vi er i etter kamp eller trening, er stemningen på rommet alltid god. Det blir som et fristed, påpeker Ege.

Selv om sikkerhetsoppbudet i Tunisia er stort, er lokalbefolkningen svært vennlig innstilt. Det fikk kristiansandsbosatte Torbjørn Hekneby erfare da han sto og beundret en politimotorsykkel rett etter at det norske landslaget ankom hotellet natt til fredag ved 03-tiden. Hekneby, som er med i landslagets støtteapparat, fikk prøvesitte motorsykkelen etter oppfordring fra politimannen, og før han visste ordet av det hadde han hjelmen på hodet, nøkkelen i tenningen og en engasjert politimann som sa: – Drive!

– Utrolig artig. Jeg måtte bare kjøre en tur, ler Hekneby.