MANDAL: — Det har vært sabla gøy å jobbe i elevbedrift. Det er veldig bra at elever nå får en mulighet til å lære hvordan en bedrift fungerer, sier Johan Braadland ved Blomdalen ungdomsskole.

I dag er det om lag 3000 elevbedrifter med rundt 45.000 aktive elever i grunnskolen på landsbasis. Den nye regjeringen ønsker å sette dagsorden på denne typen arbeid, og allerede høsten 2006 ligger elevbedrift i kunnskapsløftet.

I løpet av to år har Braadland på egen hånd fått en bedrift med produksjon av kniver opp på beina, og lært prosessen fra A til Å. Han har brukt utallige timer i smia hjemme i Neseveien i Mandal. Gjennom sin markedsføring på internett har han solgt kniver til folk i USA og England. I begynnelsen av desember fikk han lønn for timene i smia gjennom en landsomfattende kåring av beste elevbedrift, arrangert av Entreprenørskap i Norge.

— Det er gøy å bli satt pris på. Jeg ønsker å jobbe innen dette faget i fremtiden, sa eleven fra Blomdalen ved utdelingen.

Nasjonal leder for Entreprenørskap i Norge, Håkon B. Landråk, ved Universitetet i Stavanger, har i over 20 år jobbet for å få skolene til å rette fokus inn mot elevbedrift som læringsarena og en mer praktisk anlagt skole. Han er glad for at regjeringen ser behovet for nytenkning når det gjelder kompetanse og bruk av kunnskapen.

— Vi er nødt til å fornye oss mot det samfunnsbildet vi har i dag. Det å bruke kunnskap i praktisk sammenheng er riktig bruk av kompetansen. Skolen har hatt en tendens til å reprodusere gammel kunnskap, derfor er jeg glad for at regjeringen nå retter mer fokus mot elevbedrift som læringsarena og produktiv aktivitet, mener Landråk.

Dagens bilde viser at 70-80 prosent av salg i dag er ren tjenesteproduksjon. 100 år tilbake var 70-80 prosent av salget ren vareproduksjon. Landråk mener vi må inn på et tidlig stadium i læringsprosessen for å snu bildet.

— Nytenking er et nøkkelord. At barn og ungdom får et innblikk i hvordan en bedrift fungerer er uten tvil fremtiden. Vi har også omfattende dokumentasjon på at slikt arbeid forebygger mobbing og skaper trivsel og iver i skolen, uttaler Håkon B. Landråk.

I Mandal er det i dag 12 registrerte elevbedrifter.

Det nasjonale fagsenteret hvor Landråk er leder, har lagt fram et forslag hvor hver skole tilrettelegger slik at elevene får delta i minst en elevbedrift både på barnetrinnet (1.-4. klasse), mellomtrinnet (5.-7. klasse) og på ungdomstrinnet (8.-10. klasse).

SAKEN

Den nye regjeringen har vedtatt at arbeid i elevbedrifter skal bli obligatorisk i skolen. Fra høsten 2006 kommer elevbedrifter inn under kunnskapsløftet i grunnskolen.

Basert på 20 års utviklingsarbeid fra Entreprenørskap i Norge, skriver regjeringen i Soria Moria-dokumentet fra oktober 2005:Elevene skal få delta i elevbedrifter.

Elevene skal oppsøke læringsarenaer utenfor skoleporten.

Elevene skal ha entreprenørskap inn som en del av grunnopplæringa i skolen.

FAKTA

Elevbedrifter i Mandal

Blomdalen UNGDOMSSKOLE: Startet i 1997 med elevbedrifter, som første skole i Mandal. Har i dag ni registrerte bedrifter, som blant annet reparerer sykler, produserer hagemøbler, driver kantina, lager kalender, lager smykker og produserer kniver. To ganger har elevbedrifter ved Blomdalen vunnet priser i en landsomfattende konkurranse arrangert av Entreprenørskap i Norge.

VASSMYRA UNGDOMSSKOLE: Startet med elevbedrifter i 2001. Har i dag en registrert elevbedrift som kalles «Vassmyra skolebakeri». Kantina på Vassmyra har vært drevet av elever, uten at arbeidet har vært registrert som bedrift.

FURULUNDEN BARNESKOLE: Startet med elevbedrifter for et og et halvt år siden. Har i dag to registrerte bedrifter. En som reparerer krabbeteiner, og et verksted for sykler.