KRISTIANSAND: — Jeg vil nødig svare ja eller nei på spørsmålet om Norge avkristnes. Hvis jeg blir nødt til å svare, går det nok mer i retning av et nei enn et ja, sier religionssosiolog Pål Repstad ved Høgskolen i Agder. Han sier spørsmålet må sees ut fra en bestemt tidshorisont, og at det selvsagt blir forskjell om en legger to år eller tusen år til grunn. - Det er ingen tvil om at kristendommen er mye mindre privilegert i dag enn for 100 eller 200 år siden. Det er bare drøyt 50 år siden sokneprestene mistet sin obligatoriske plass i skolestyrene. Reell likestilling

— Selv om vi har statskirke, så har vi mye mer reell likestilling mellom ulike livssyn i dag enn for noen tiår siden. Og selv om vi har statskirke så kombinerer vi det også med en økonomisk likestilling. Andre kirkesamfunn, og humanetikerne, får akkurat like mye penger fra staten per medlem som statskirken får, sier han.Når det gjelder befolkningens oppslutning om kristendommen, så hadde man i Norge, som i resten av Europa, en tilbakegang på 1970-tallet. - Men den tilbakegangen har i stor grad flatet ut. Det er slik nå at rundt en tiendedel av befolkningen går regelmessig til kristne arrangementer. På Sørlandet er det to tiendedeler. Likevel ligger vi i Norge - og Skandinavia - langt nede på statistikken i forhold til europeiske land, forklarer han. Populære ritualer

Annerledes er det med oppslutningen om de kirkelige ritualer, der sosiologien konstaterer at et stort flertall av befolkningen bruker dåp, konfirmasjon, vigsel og i særdeleshet gravferd i kirkelig regi. - Det leder oss til en konklusjon om at folk flest i det religiøse Norge har en blanding av ritualkristendom og privatreligiøsitet - med nokså mye kristendom i, sier han.Pål Repstad er leder av det store forskningsprosjektet på HiA som heter «Gud på Sørlandet». I høst er det kommet tre bøker som resultat av forskningen. Og i fortsettelsen er tre doktorgradsstipendiater i ferd med å videreutvikle ting fra prosjektet. Innholdet

— I «Gud på Sørlandet» ser vi veldig tydelig at det er den kristne tradisjon folk er i dialog med når de former sitt eget livssyn. Kristendommen er for eksempel en mye viktigere referanseramme for folk enn alternativ religiøsitet er det, hvis vi skal snakke om religiøst innhold. Ellers er det noen dogmer som absolutt er i motvind for tiden, det er læren om helvetet og fortapelsen. Selve gudsbildet er i en viss endring. Det er noen flere i dag som ser på gud som en energi, en upersonlig kraft, enn før. Mange ønsker en forankring i kirken, samtidig som de er åpne for innholdet i andre religioner, forteller han. Når det gjelder nordmenns syn på islam som en veldig konservativ størrelse, mener han det til en viss grad er medieskapt. Bruker Koranen kritisk

— Det er mange undersøkelser, også fra Europa, som viser at en god del unge muslimer som er vokst opp i et vestlig land, har en tendens til å se kritisk på sin egen kultur og argumenterer mot gamle holdninger med Koranen. De bruker Koranen på samme måte som kristne har brukt Bibelen til å argumentere kritisk mot kvinneundertrykkelsen, forklarer han og mener det skjer en stillferdig liberalisering også i kristne organisasjoner som har en konservativ selvforståelse. - Men er det sånn at liberaliseringen av kirken og kirkene er i ferd med å utviske kristendommens særpreg?- Det fins blant religionssosiologer to retninger. Den ene sier at uten en viss tilpasning til allmennkulturen, forsvinner kristendommen på sikt og blir små sekter. Den andre retningen sier at hvis kristendommen går helt i ett med kulturen, så vil ikke folk se vitsen i et organisert engasjement. Denne retningen hevder at det bare er bevegelser med et tydelig og sterkt budskap som vokser, forklarer han. Fremmedgjort generasjon

Repstad synes det er galt å sette disse to ulike syn opp mot hverandre. Han mener en kan finne eksempler på kristendom som kombinerer faste rammer med for eksempel rom for opplevelser og varme fellesskap, som i den internasjonale pinsebevegelsen. På den annen side ser han at den norske kirkes konservative homofili-syn kan ha fremmedgjort en hel generasjon av norsk ungdom for kirken, de forstår simpelt hen ikke problematikken. - Det er veldig urettferdig i forhold til en del liberale kristne miljøer å si at forskjellene til allmennkulturen utviskes. De kan ha sine svært markerte kjennetegn, bare på et annet felt. Et eksempel er Kirkens Bymisjon med sitt sterke sosialetiske engasjement, nevner han. Debatten og engstelsen for avkristningen av Norge mener han er uttrykk for at vi lever i en brytningstid. - Vi har hatt et forholdsvis homogent samfunn. Når vi nå ikke har det, må det gå an å finne praktiske løsninger der alle må ta og gi noe, sier religionssosiologen.