KVINESDAL: — Mest sannsynlig har disse åkrene vært dyrket siden bronsealderen, sier Frans Arne Stylegar.Fylkeskonservatoren i Vest-Agder står i brattbakken ned fra våningshusene på Øvre Haugland gård i Austerdalen i Kvinesdal. Foran ham, i tett krets i det intenst grønne gresset, følger rundt hundre mennesker med. Blikkene følger Stylegars pekefinger. Han viser mot særtrekk i landskapet, mot en rekke gravhauger og ei gammel kirketuft. Det er så historiesuset fornemmes i den krystallklare lufta.- Vi er litt usikre på om det også var kirkegård her i katolsk tid, men trolig lå det en ved kirken som må ha stått her, sier fylkeskonservatoren.Det er olsok. 29. juli 1030 falt kong Olav Haraldsson i slaget på Stiklestad. Senere ble han helgenkåret til Hellig Olav og fikk æren for å ha kristnet Norge. I det Herrens år 2005 faller olsok på en fredag og gårdbrukerne på Øvre Haugland, Stein Arve og Nina Haugland, har invitert til feiring. Selveste bispen stiller, det samme gjør ordfører og masse annet godtfolk. Vandrende genbanker

Det stunder mot gudstjeneste, men først vandrer de videre i kulturlandskapet, de hundre menneskene. Turen går gjennom innmark som Stein Arve Hauglands nå avdøde far, Samuel, begynte å rydde på nytt rundt 1980. Da var den vokst kraftig igjen. Etter 25 års hardt arbeid er 100 mål blitt til frodig beiteland for husdyr av gamle slag. Lyngdalsku, telemarksfe og rørosfe, vikingsau, gammeltypisk svin, fjordhest og bronsekalkun er blant dagens vandrende, gresstyggende genbanker i Austerdalen. Mange av dem venter en høstlig skjebne som gårdsmat.Åkrene er bratte, alle som en. Moderne, helmaskinelt jordbruk er det bare å glemme. «Q-Meieriene bryr seg ikke om slike steder,» mumler en turgåer.- Jo, jeg har tenkt på WTO-forhandlingene som pågår i Genève akkurat nå. Men selv om dette er et tungdrevet og ikke særlig lønnsomt bruk, tror jeg vi driver i Lars Sponheims ånd. Vi har valgt å konsentrere oss om en kvalitetsnisje basert på gamle raser og akter å klare oss med det, sier Stein Arve Haugland.Følget passerer tunet foran et våningshus som var bebodd til innpå 1960-tallet. I sommerhalvåret beitet kuene på jorder en times gange unna.- To ganger hver dag gikk bondekona fram og tilbake for å melke dem. Melka bar hun hjem på ryggen og strikket hele tiden underveis, forteller Toralf Haugland, onkel til Stein Arve. Han husker det selv. «Eiga uda Peder»

På vei ned til gudstjenesten på Kyrkjevollen, hvor resten av olsokgjestene venter, kommer turfølget forbi «eiga uda Peder.» Et prakteksemplar av ei sørlandsk eik, angivelig plantet av storkaren Peder på Haugland for flere hundre år siden.Det religiøse innledes med en prosesjon som igjen får historien til å summe i lufta. Foran korsbærer, biskop, prest og følget ellers går spellemann Arthur Martin Andreassen. Marsjen som klinger fra fela får følge av samstemt tralling fra Wenche Hunsbedt Svindland. Opptoget beveger seg langsomt opp mot vollen, over et frodig jorde innrammet av skog og blå himmel. Det er så tilskuerne får frysninger på ryggen.Biskop Olav Skjevesland og vikarprest Julia Engstrand forretter sammen. Biskopen forteller om olsokdagen og benytter anledningen til å refse samfunnets fokus på økonomisk rikdom. Det er vakre musikkinnslag og Julia Engstrand avslutter med et så inderlig «gå i fred, gå med Herren, tjen Ham med glede, og ikke minst tjen hverandre» at den mest innbarkede ateist lar seg bevege. Utsolgte hauglandpølser

Det religiøse følges av det kulinariske, det kommersielle og det koselige.- Hauglandspølsene er utsolgt, beklager Nina Haugland, der hun står bak en av salgsdiskene sammen med «alle de pene damene» fra Kvinesdal bondekvinnelag. Til gjengjeld kan hun by på ostepølse og chilipølse, begge laget av rent kjøtt fra gamle raser av svin og kalv. Det er kraftige, saftige greier og Fædrelandsvennens utsendte tenker om gårdsmaten chilipølse at «ja, ja - poteten kom jo også fra Sør-Amerika i sin tid.» Godt er det i alle fall, og pølsevisittene til bensinstasjoner blir aldri det samme.Ellers er det pannekaker, rømmegrøt og mye annet som kan nytes der og da. Lokale spekematspesialiteter kan kjøpes for hjemtransport. Stein Arve og Nina Haugland driver proft. Mye av produksjonen foregår sammen med Slakter Eide i Lillesand, produktspekteret går langt ut over spekemat. 300-400 gjester

Når alle olsokgjestene har samlet seg for mat og bål, viser de seg å være riktig så mange. Antakelig et sted mellom 300 og 400.- Det er jo fantastisk til å være første gang vi gjør noe sånt. Vi har hatt annonse i avisen og arrangementet er oppført i naturlosheftet som blant annet Midt-Agder Friluftsråd står bak, men det mest effektive har nok vært munn-til-munn-metoden, mener Nina Haugland. Dagens omsetning er viktig for gårdsdriften.Det synges, det spilles og det prates. Været er flott, omgivelsene likeså. Men arrangementet begynte på tidlig ettermiddag og blant de fremmøtte er mange små. Rundt klokken 20 bryter de fleste opp.Olsok har vært fin på Øvre Haugland gård.rune.reinertsen@fedrelandsvennen.no