LINDESNES: — Ett keramikkskår og ei spenne til hest, belte eller drakt er funnet i gravhaugen vi har åpnet i Spangereid, sier feltleder og arkeolog Charlotte Melsom.Melsom mener graven må være fra folkevandrings- eller vikingtiden. Det er ikke spor etter den gravlagte. Arkeologen peker på at holdbarheten er dårlig i jorda i Spangereid. Melsom sier det ikke er mulig å slå fast noe mer konkret før gjenstandene er analysert.Teamet med Melsom og arkeolog John Sharpe har registrert tre graver i et område på ti diameter tvers over tennisbanen. Hun tror de tre er en liten del av en stor gravplass som har vært lagt like ved et bosted.Graven de to har åpnet er 2,3 meter lang, 40-50 centimeter bred og 40-45 centimeter dyp.- Vi hadde håpet å finne våpen, klær og smykker. Det er ingenting som tyder på at graven er røvet, men alle gravene på stedet gir området stor lokal og nasjonal verdi. Området bør fortsatt være båndlagt, selv om ikke alle gravhauger graves ut, sier Charlotte Melsom, som avslutter utgravningen i dag og skal fylle igjen området.Fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar i Vest-Agder fylkeskommune sier det som nå graves ut er restene av et gravfelt som ble funnet for to år siden.- Vi trodde det skulle være to gravhauger, men det viste seg at det i alle fall er fire. I den ene har vi funnet et svart firkantet hull som ikke er åpnet før. Denne graven er intakt, og her har vi funnet mange artige ting, sier Stylegar.- Tidligere funn på Spangereid er fra branngraver der det er brukt kremasjon. Da finner vi bare urnen med rester i. Men i denne graven har man begravet personen uten brenning. Dermed er det ikke spor etter den gravlagte, sier fylkeskonservator.At det er funnet flere graver i samme gravhaug under utgravningen som Universitetet i Oslo gjennomfører, mener Stylegar er spesielt interessant hvis man kan få svar på hvorfor.Stylegar forteller at 95 prosent av gravhaugene som er åpnet på Spangereid ble gravd ut av Oluf Rygh i 1879. Det er gravd lite i hauger etter dette, og derfor håper man å finne mye nytt.- Arkeologien har utviklet seg enormt, og bare det lille kikkehullet vi har skaffet oss nå, i noe som sannsynligvis er et stort gravfelt, kan gi oss mer informasjon enn de 50 gravhaugene Rygh åpnet på 1800-tallet, sier Stylegar. Han peker på at Rygh ikke undersøkte hvorfor det er en stor grop i gravfeltet fylt med skjellsand til tross for at gravene ligger flere hundre meter fra stranda.