KRISTIANSAND: — Med den plasseringen Kristiansand har på kartet, som en port mot Europa og kontinentet, sier det seg selv at byen står overfor store sikkerhetsmessige utfordringer. Disse utfordringene har både vår lokale flyplass og Kristiansand havn tatt på alvor, sier Herbert Francke, leder av firmaet Nordic Crisis Management (NCM). Firmaet driver med sikkerhetsrådgiving for flyplasser og havner i Norge. Francke har ikke noe imot å trekke frem Kristiansand havn som et godt eksempel.

— Kristiansand har gjort et systematisk og godt arbeid for å bekjempe internasjonal terror. På havnen har de bevisst lagt seg på et høyt nivå når det gjelder sikring og er definitivt en av de bedre havnene i landet, sier han.

I juli 2004 ble alle havner pålagt å følge International Ship and Port Facility Code (ISPSC), som skal sikre havnen i henhold til reglene for terrorberedskap på laveste nivå. (nivå 1). Dette innebar en rekke skjerpende sikkerhetstiltak i forbindelse med hvem som kan ferdes på havner og terminaler, og kommer som en indirekte konsekvens av USAs nye sikkerhetspolitikk etter 11. september. Rent praktisk betyr det at det etter juli 2004 ikke har vært mulig for personer uten godkjent sikkerhetskort å ferdes på Silokaia, containerkaia eller området bak Color Line-bygget. I tillegg er området nå blitt videoovervåket, og alle de sju terminalene i Kristiansand har fått sin egen beredskapsplan.

— Spesielt nå på sommeren, med mye turister, cruiseskip og trafikk, er det ekstra viktig for oss å sette fokus på sikkerhet, forklarer driftssjef Thomas Granfeldt i Kristiansand Havn.

Sikring koster

Kristiansand havn har brukt seks millioner kroner på å forbedre sikkerheten på havnennoe Granfeldt synes har vært nødvendig.

— Det er viktig å ta disse tingene på alvor. Vårt mål er å drive effektiv havnedrift, bare litt tryggere og litt sikrere enn før. Praktiske tiltak skal gjennomføres, men færrest mulig skal bli berørt eller sjenert av det, forklarer Granfeldt. Han innrømmer at det nå er mye mer komplisert å komme inn på havneområdet, men tror ikke dette er negativt.

— Tidligere kunne det bli kaotiske tilstander når danskeferja kom i land og en rekke tyske bobileiere kjørte feil vei og det ble full stopp på brygga, sier han.

Nå sørger porter og sluser som kun åpnes ved hjelp av sikkerhetskort for å holde havneområdene frie for uvedkommende. I tillegg til dette er det alltid en vekter på jobb. Telefonlinjene er sikret, og metalldetektorer og speil til å kikke under biler og lastebiler med er anskaffet.

Usynlig sikkerhet

På Kristiansand lufthavn Kjevik har nye EU-krav ført til en fordobling av antallet vektere på jobb etter 11. september 2001. I tillegg er det nå samme krav til sikkerhet for inn- og utenlandsfly, og det er innført hundre prosent kontroll av all bagasje, fraktegods og cateringforsyninger.

— EU-direktivene for sikkerhet er ikke nytt for oss. Vi har alltid hatt en omfattende sikkerhetskontroll, og endringene som er kommet er som regel usynlig for de reisende, forklarer lufthavnssjef Morten Wathne.

Han viser fram røntgenmaskinene som nå gjennomlyser all bagasje som går inn og ut av flyplassen.

— Vi har også en bombesniffer som fanger opp om bagasjen har vært i kontakt med sprengstoff eller narkotika. I tillegg er alle ansatte nå pålagt å gå gjennom samme sikkerhetskontroll som passasjerene, sier Wathne. Han forsikrer at Kjevik flyplass i dag er trygg, men at sikkerhet og terrorberedskap stadig oppgraderes og forbedres.

— Dette er en prosess som pågår hele tiden. Både innenfor flysikkerhet og security er det stadig ting som kan forbedres, påpeker han.

ann.magritt.arnli@fedrelandsvennen.no