KRISTIANSAND: — Hadde ikke John Ivar bodd sammen med meg på sykehuset, hadde jeg måttet ligge her flere dager for å føle meg trygg. Men nå som vi har lært sammen, føler jeg meg mye tryggere, sier Laila Lindland (27) fra Mandal.Søndag fødte hun sin førstefødte, en liten gutt som heter Marius.Som del av et fødselsforberedende kurs besøkte Lindland avdelingen før fødselen, og fikk informasjon om de nye familierommene som ble opprettet fra 1. juni. Et sånt rom ville hun ligge på, bestemte hun seg for, men hadde hørt at det var rift om dem. - Så vi var heldige som fikk familierom, smiler pappa John Ivar Ro (30).Han tok permisjon fra jobben som sivilingeniør på Umo Mandal og la seg inn på sykehuset sammen med kona og lille Marius.- For min del har det vært veldig positivt å ha fått være med hele tiden i stedet for å reise hjem. Jeg har lært mye nytt om vasking og bleieskift som jeg aldri har kunnet før. Ellers ville bare Laila ha lært det, sier han.På familierom steller folk seg selv. De henter maten sin fra en tralle på gangen, og ringer på betjeningen dersom det er noe de trenger hjelp til.- Jeg har ringt på dem. Jeg spurte hvordan jeg skulle holde Marius når jeg vasket han. Det gir en god trygghet å vite at personalet er der hvis vi trenger dem, sier Ro.Foreldrene setter pris på at begge har fått ta del i Marius liv helt fra starten.- Det er viktig for en fars kontakt med ungen å få delta, synes Ro.Tirsdag ettermiddag dro de hjem. Da følte de seg trygge nok, men de hadde fått bli lenger om de hadde villet.Familierommene er tilbud til kvinner som har født friske barn etter normal fødsel. De kan ta med seg barnets far, eller en annen person de har tillit til som støtte. Ordningen kom til etter at ledelsen påla avdelingen å kutte ni årsverk for å spare penger.- Det var helt nødvendig for oss å innføre en lettpost på barselavdelingen, der foreldrene oppfordres til selvstendighet, så vi kan styre personalet til dem som trenger det mest, sier avdelingsjordmor Liv Hardang.- På sykehuset i Arendal ble det huskestue da de ble pålagt en tilsvarende reduksjon, men dere har ikke mukket?- Da vi fikk pålegg om å kutte ni årsverk, var det mange som hadde lyst til å protestere. Men vi var i tvil om det ville hjelpe noe. Det endte med at vi prøvde å finne gode løsninger framfor å bruke energi på å protestere. Om det var dumt, eller lurt, vet vi ikke. Men vi har fått noe positivt ut av det som pasientene er fornøyde med, sier Hardang.16 personer har vært berørt av nedbemanningen i de ni stillingene. Fire personer har sluttet, noen er gått over på uføretrygd og tre turnusjordmorstillinger er radert vekk. Før omstillingen hadde barsel- og fødeavdelingen 43 årsverk, mot 34 nå.- Hva ville de ekstra årsverkene ha vært brukt til om dere hadde fått beholde dem?-Vi kunne gitt barselkvinnene mer individuell veiledning. Om vi hadde hatt bedre tid, hadde vi kunnet gi bedre ammeveiledning, sier Hardang.Likeledes kunne jordmødrene hjulpet kvinner med traumatiske fødsler bedre til å bearbeide de vonde opplevelsene og kanskje forhindre at de ønsker å få keisersnitt ved sin neste fødsel. Hardang forteller at den akutte beredskapen er som før, men at den øvrige bemanningen er redusert til det som tidligere var helgebemanning. Til enhver tid er det en jordmor mindre på vakt enn før.Hardang er glad for at sykehuset har klart å bruke kravet om nedbemanning til å skape et tilbud som styrker familiene i en krisetid.- Vi vet at det er et kjempetraume å få barn. Mange familier går i oppløsning første året etter en fødsel når den går fra å være et kjærestepar til å bli en barnefamilie. Vi ønsker å bidra til at mor og far blir likestilt i forhold til kontakten med barnet fra starten. Poenget er å bruke far som ressurs ikke for avdelingens skyld, men for barnets, sier Hardang.