akuttmedisin | Millioner av mennesker kan takke personer de aldri har møtt for livet. I dag har de fleste blodbankene i Norge for lite blod. Etter at vi på 90-tallet var selvforsynt, har vi før jul de to siste årene måttet kjøpe inn blod fra Norden for å kunne sikre blodbankene over nyttår. Det er operasjoner som er blitt utsatt fordi sykehusene mangler blod. Selv om mangelen ikke er livstruende, så trenger vi mer blod slik at vi kan ha en større beredskap hvis det skulle skje store ulykker og katastrofer. Behovet for blod vil bare øke i og med at befolkningen i Norge blir eldre, og det er den eldre generasjonen som trenger mest blod. Norge skal være selvforsynt med blod og blodprodukter, og fordi det ikke kan eller fremstilles kunstig, er derfor hver enkelt blodgiver livsviktig. I dag, på Verdens Blodgiverdag vil derfor alle som gir blod, få en blomst som takk for den innsatsen de gjør. Vi er helt avhengige av frivillige som vil gi blod for å redde liv. Blodoverføring brukes i dag til kirurgiske inngrep og medisinsk behandling av en rekke sykdommer, ulykker, brannskader, transplantasjoner og behandling av blødere. Vi trenger alle slags blodtyper, og spesielt de med blodtype O og A fordi flest mennesker har disse blodtypene.Til sammen har Norge rundt 90.000 aktive blodgivere fordelt på 63 tappesteder. Årlig slutter imidlertid omtrent 15 prosent av disse på grunn av oppnådd aldersgrense, flytting eller sykdom. Disse må erstattes. Det er vårt håp at en ny generasjon blodgivere vil følge etter. For at alle blodoverføringer skal være helt trygge, har Norge noen av de strengeste reglene i verden når det gjelder donorene. På den måten minsker vi risikoen for reaksjoner hos mottakeren. Samtidig er vi det landet i Norden som har færrest blodgivere.Det er også behov for bedre samkjøring mellom blodbankene. I dag er det slik at hvis en blodgiver flytter til et nytt sted, må han/hun registrere seg på nytt. I Danmark og Finland er alle blodgivere med i det samme registeret, og på den måten har blodbankene oversikt over hvor alle donorene er, og ingen trenger å registrere seg flere ganger. Norges Røde Kors tror at en slik type koordinering vil gagne både giveren og blodbankene.Norges Røde Kors har drevet med blodforsyning siden 1933, da var vi blant de første land i verden som introduserte blodgivere til operasjonsformål. I dag har Norges Røde Kors Blodprogram som hovedoppgave å verve blodgivere i samarbeid med blodbankene i Norge. I tillegg assisterer Norges Røde Kors blodbanker i Norge ved blant annet å organisere tappevirksomhet. Hvert år lager vi en blodbankstatistikk hvor vi kartlegger behovet for blodgivere i Norge og bruk av blod i Norge. Norges Røde Kors samarbeider lokalt for å bedre tilgangen til tappestasjonene. For eksempel har Trondheim Røde Kors opprettet en tappeenhet i samarbeid med St. Olavs Hospital i Trondheim. I Rogaland har flere lokalforeninger desentralisert tappetjeneste i samarbeid med Sentralsykehuset i Rogaland. I tillegg har lokalforeninger av Røde Kors i Bergen, Hordaland, Oslo og flere andre steder i Norge gode og nære samarbeidsforhold med lokale sykehus. Det er fortsatt mangel på blod mange steder, og mange sykehus ønsker en utvidet kontakt med Røde Kors i vervearbeidet. Norges Røde Kors Blodprogram har utviklingsprosjekter i utlandet, der formålet er verving av ubetalte blodgivere og å bygge opp den lokale blodgivertjenesten. Vi som bor i Norge er heldige, flertallet av verdens befolkning har ikke tilgang til sikkert blod. Norges Røde Kors har inngått en avtale med blodbanken og Røde Kors i Arkhangelsk Fylke i Nordvest-Russland. Der er Røde Kors aktiv i forbindelse med verving av frivillige givere i området. Her ligger blodbankvirksomheten langt tilbake i forhold til norsk standard. De tapper relativt få givere i forhold til folkemengden og utstyret og lokalitetene er veldig dårlige. Vi håper at ved en opprustning av denne blodbanken, kan den bli en foregangsblodbank i området. Blodprogrammet samler inn brukt blodbankutstyr i Norge som fremdeles er fullt brukbart og kan gjøre en god jobb, blant annet i Arkhangelsk.I mange land som Zimbabwe, Sør-Afrika, Uganda og Filippinene, spiller unge blodgivere en viktig rolle i det lokale helsearbeidet. De har egne klubber der det undervises i hiv/aids-problematikken, og disse unge donorene reiser rundt på skoler for å dele kunnskapene sine. Godt organiserte blodgiverprogrammer basert på frivillighet gir en lav smitteoverføring fra donorene. I Sør-Afrika har 24 prosent av befolkningen hiv, men blant donorene er dette tallet nede i 0,02 prosent.Alle land har behov for trygt blod. I Norge trenger alle tappestasjonene flere donorer, både for å kunne levere til sykehusene og for å lagre til beredskap. Verdens Blodgiverdag markeres over hele verden. Vi trenger flere for å være beredt.Grete BerdalDaglig lederVest-Agder Røde Kors