KRISTIANSAND: — At jeg holdt på å bli kvalt, var det verste med hele denne opplevelsen. Slagene og sparkene gjorde også forferdelig vondt, og det svartnet for meg mange ganger. Likevel skjer det noe med en når en holder på å dø, sier Mikael Jernes (33) fra Kristiansand.Han opplevde marerittet så til de grader på kroppen langfredag i påsken i fjor. Og det har vært vanskelig til tider i ettertid. Ikke minst på grunn av manglende oppfølging av ham som voldsoffer. Han satt hjemme i Festningsgata og slumret foran tv-en i halv tolv-tiden om kvelden etter å ha spist en pizza. Da ringte det på døra. To han kjente stod utenfor. Han slapp dem inn. Så startet marerittet. Strammet rundt halsen

I løpet av en drøy times tid ble 33-åringen brutalt mishandlet og torturert i sitt eget hjem. Han ble etterlatt i leiligheten bakbundet med hendene på ryggen og knyttet sammen med et tau som strammet rundt halsen. Hendene var bundet sammen helt oppe mellom skulderbladene. Jo trøttere han ble i armene, jo mer strammet det rundt halsen. - Det er tross alt begrenset hvor lang tid en klarer å holde armene så høyt oppe på ryggen, legger han til.- Jeg kunne dødd to ganger i løpet av tiden dette varte. Beina var også bundet sammen med hendene, men den ledningen røyk. Det reddet meg første gang og gjorde at jeg kunne forflytte meg, forteller Jernes. Han klarte å gå ut av leiligheten. Ingen av de nærmeste naboene i samme etasje var hjemme og svarte da Jernes med panna trykket inn ringeklokkene.- Jeg gapte ut, og heldigvis hørte noen meg. Til alt hell var en av naboene skrått nedenunder hjemme. Jeg klarte å komme i kontakt med dem, og det reddet meg andre gangen, sukker han. Han ble brakt til sykehus og tatt under behandling og sydd sammen igjen.Volden mot Mikael Jernes var massiv. I tillegg til å bli bundet ble han også slått mange ganger i ansiktet og sparket flere ganger både på kroppen og i ansiktet.- En av dem forsøkte å skjære av meg to fingre, men klarte det ikke fordi handa lå mot ei pute. Den fjæret, slik at han ikke klarte å kutte fingrene av. De truet med å kutte av meg øret, og de skar meg under øyet. En av dem - jeg vet ikke hvem - slo meg også flere ganger med et nøkkelknippe som han hadde i en kjetting, forteller voldsofferet. Kastet akvarium i hodet

Han ble slept ut på golvet i leiligheten. De to gjerningsmennene slapp et 25 kilos akvarium rett i hodet på ham, med vann, sand og fisker i. - Det gikk i tusen knas mot skallen min. Så tok de noen av glassbitene og satte på hodet mitt. Med en bandykølle slo de på glassbitene for å knuse dem. De var ikke helt klare, så mange av slagene traff ikke glassbitene, men de traff meg i hodet, forteller han. - Politiet har gjort lite

Mikael Jernes frykter ikke de to gjerningsmennene. En rumener har forsvunnet fra Norge, mens den andre gjerningsmannen - en 30-åring fra Kristiansand - er etterlyst av politiet. Flere måneder gikk i fjor uten at det ble gjort nye etterforskningsskritt for å hanke inn den navngitte gjerningsmannen.- Politiet har gjort altfor lite. Jeg har ikke hørt noe fra dem siden 28. mai i fjor. Det er for dårlig, sier Jernes. Da Fædrelandsvennen skrev om saken i februar, lovet politiet å ta saken. Samtidig ble det fra daværende leder for personavsnittet, Paul Magne Lunde, gitt uttrykk for at det var flaut at politiet ikke har gjort noe aktivt for å forsøke å pågripe mannen som nær torturerte Mikael Jernes til døde. Jernes har fått opplyst fra andre han kjenner at de to gjerningsmennene handlet ut fra et rykte en kvinne hadde satt ut om ham. Jernes har anmeldt kvinnen for ærekrenkelse, men den saken er henlagt av politiet. Overlevd på svart humor

Mikael Jernes forteller at noen dager har vært vanskelige etter det som skjedde for snart et år siden. Han er noen ganger redd for å gå ut, er redd for store folkemengder og glemmer ting han skal gjøre. Han er redd når noen ringer på døren og han ikke vet hvem som står utenfor.Samtidig ønsker han ikke å «grave seg ned». - Jeg er glad for at jeg overlevde. Det prøver jeg å dyrke. Litt svart humor hjelper - og gode venner, forteller han. - Påsken forbinder vi med fred og ro og en tida da man skal kose seg. Etter det jeg ble utsatt for i påsken i fjor, er jeg redd for at denne påsken kommer til å bli noe spesiell, sier Mikael Jernes. svein.versland@fedrelandsvennen.no