LILLESAND: — Da mannen min, som jobber på Papa Mios, kom hjem og så at jeg hadde fått denne, spurte han hvorfor ikke han hadde fått en slik, smiler Osopova.Hun arbeider på Den Norske Dukkefabrikk ved Lillesand Produkter. Her lærer hun seg norsk og får et innblikk i hvordan det er å være yrkesutøver i det nye landet sitt. Setter ord til bilder

Osopova har lært seg norsk i ett år nå. Det er ikke lett. Morsmålet hennes er tsjetsjensk. Alfabetet er kyrillisk og har helt andre bokstaver enn det norske. Hun må altså lære seg nye bokstaver også til det nye språket. Men nå har hun fått et helt nytt hjelpemiddel til å lære seg norsk. Bildeordboken inneholder bilde av gjenstander hun skal lære seg ordene på. Ved siden av bildene står det norske ordet og en linje hvor hun kan skrive ordet på sitt eget språk. Siden det ikke finnes noen tsjetsjensk ordbok som oversetter til norsk må hun bruke den russiske omveien. Selv om russisk og tsjetsjensk er ulike språk kan hun det godt. - Da jeg gikk på skole i Tsjetsjenia, hadde vi to dager med tsjetsjensk, mens vi hadde russisk hver dag, forklarer hun.Hun setter seg derfor ned og oversetter ordene i bildeordboka hjemme. Så kan hun ta med seg boka på jobb og bruke den som oppslagsverk. Osopova er utdannet syerske fra Tsjetsjenia. Hun sydde skjørt der også. Men de var noe større enn her på dukkefabrikken. Dialektproblemer

Hun begynner å beherske det norske språket godt. Med litt fingerspråk ved siden av det muntlige går det fint. Samtalen stokker seg riktignok litt når en journalist med bred trøndersk dialekt begynner å spørre henne om alt mulig. Men etter et lite smil, og noen fingertegn, går samtalen fint.Osopova er en av tre flyktninger ved dukkefabrikken. Avdelingsleder Edel Kjersmeier synes den nye bildeordboken er et fint verktøy å bruke i jobben. - Det er veldig greit at de har et bilde de kan peke på, når de ikke kan det nye språket fra før. Det er en god idé å bruke boken før man lærer seg terminologien her på dukkefabrikken, forklarer hun. Men hun påpeker at dialektene i det norske språket byr på ekstra store utfordringer for flyktninger som skal lære seg å snakke norsk. Kjersmeier kommer fra Arendal, og det setter sitt preg på uttalen til flyktningene som jobber her. - Da jeg kom tilbake etter å ha vært borte en stund, hadde de begynt å si «perler» med østlandsk uttale, men nå sier de «palå» igjen, smiler Kjersmeier lurt.