MANDAL: – Jeg skal innrømme at det er et mentalt sprang fra kirkekontoret og hit, smiler løytnant Westermoen, sønn av tidligere fylkesordfører og nå varafylkesordfører i Vest-Agder, Thore Westermoen.

Christoffer Westermoen er også første varamann til KrF-benken i Mandal bystyre. Der sitter han med budsjettall helt ned på nivå med om det skal være frukt eller ikke på møtene.

– Også på den måten er kontrastene enorme til innkjøp av forsvarsmateriell, der det ofte snakkes om mange hundre millioner kroner, medgir Westermoen.

Norge har 52 stridsvogner av typen Leopard 2A4, bygget av det tyske firmaet Krauss-Maffei Wegmann i 1985 og kjøpt brukt fra Nederland i 2000 for 1,5 milliarder kroner.

Tenke 15-20 år framover

Westermoens jobb er å lage kravspesifikasjon om hva fremtidens stridsvogner trenger. Han må tenke 15-20 år fram i tid. Hvilket verdensbilde har vi da?

– For eksempel, skal vognene brukes i Nord-Afrika i kraftig hete? I så fall kan maskinene trenge air condition som ikke er vanlig i dag, sier han.

Han må tenke på om maskinene er skjermet godt nok mot miner, selv om de er pansret alt i dag. I så fall hvor tunge blir stridsvognene med mer verneutstyr og hva har det å si for drivstoff-forbruket?

– En annen funksjon som vurderes, er om vognfører skal kunne bruke droner via video-overføring for å se hva som truer rundt vognen, sier Westermoen.

Å ta liv

Han har fartstid fra alle Norges stridsvogn-divisjoner siden han vervet seg i 1998. Westermoen har ikke selv deltatt i strid, men han har måttet ta stilling til det å ta liv gjennom sin tjeneste i Telemarkbataljonen.

– Det er selvsagt et vanskelig tema, kanskje særlig med mitt livssyn. Men i all enkelthet kan man si at det handler om å stå opp for det man mener er rett. Vi kan ikke si at vi ønsker et forsvar og så la alle andre ta de vanskelige valgene som krig innebærer.

Han mener det er fullt forsvarlig å bruke 1,5 milliarder kroner på nye stridsvogner.

– Vi har etter min mening ikke noe valg. Vi må ligge teknologisk foran terroristene og land som kan tenkes å angripe oss, sier løytnanten.

I brakke på Gismerøya

Westermoen sitter i en brakke på Umoe Mandal fordi han her har tilgang til Forsvarets sikrede datalinjer. På den måten er han stasjonert som Norges sørligste hærmann.

Snart skal han legge fram for hærstaben hva han mener fremtidens tanks må ha av innhold. Deretter blir det opp til Stortinget å bestemme om det blir kjøp.