OSLO: «En husholdning med 500.000 i inntekt har tjent 4.200 kroner mer i året enn en husholdning med halvparten så stor inntekt,» er konklusjonen på beregningene Statistisk sentralbyrå har gjort for Aftenposten.
Maksprisreformen, som kom i gang i 2004 på initiativ fra SV og Frp og skulle være et tiltak mot økt fattigdom, virker ofte mot sin hensikt. Mange kommuner har kompensert for maksprisen ved å fjerne inntektsgraderingen som gjør at de som tjener minst, betaler minst.
Ifølge beregningen har ordningen medført rundt 11.600 kroner årlig besparelse for dem som tidligere betalte mest for en plass. Husholdninger med en samlet inntekt på 250.000 kroner har bare tjent ca. 6.300 kroner.
– Det stemmer med det vi ga uttrykk for, nemlig at innføring av makspris ville subsidiere dem med de høyeste inntektene, sier Høyre-leder Erna Solberg.
Sammen med KrF mener hun at kommunene i større grad må bruke graderte satser.
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) er enig i at de som tjener mest har spart mest, men mener det at minimumssatsene har økt, ikke er et argument for å slå fast at lavtlønnede har tapt på reformen.
– Hovedformålet med reformen var å få ned prisen på barnehageplasser, slik at flest mulig kan få plass. Det har vi til de grader oppnådd, sier han til Aftenposten.