Kristiansand: – Dersom kompetansesenteret legges ned, forsvinner en dyktig gjeng med veldig stor kompetanse. Det vil være krise for barn og unge i regionen som trenger ekstra oppfølging og hjelp, sier Johannessen.

I en offentlig utredning foreslås det å legge ned Sørlandet kompetansesenter og andre kompetansesentre. Høringsfristen går ut i november, og avgjørelse er ventet til våren. Utredningen legger til grunn at jobben som gjøres av disse sentrene like godt kan løses av PP-tjenesten (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) i kommunene. Ekspertkompetansen i Statped skal sentraliseres og deles inn i store regioner. Agder kan komme inn under region Sør-Vest og få Oslo som sentrum.

Spisskompetanse.

Johannessen er selv far til en ti år gammel gutt med Downs syndrom. De har blant annet fått hjelp fra kompetansesenteret til utvikling av språk og tale.

– De står alltid klare til å bistå med stor kompetanse. Hvis det går i stampe med PP-tjenesten og tilgjengelige pedagoger, er det bare å ta en telefon til kompetansesenteret, forteller han.

Som leder for Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) i Vest-Agder er han spesielt bekymret for de med kompliserte og sammensatte lærevansker.

– Det er disse som kommer til å lide mest dersom senteret forsvinner. Her er kompetansesenteret spesielt gode, og innehar spisskompetanse. I tillegg har de opparbeidet seg erfaring på området, som er gull verdt, mener Johannessen.

Mister mye.

I den offentlige utredningen foreslås det at mye av kompetansen kan overføres til kommunenes PP-tjeneste.

– Jeg har liten tro på at det kommer til å fungere. Åseral kommune blir for eksempel sittende igjen med ¼ stilling mer. I tillegg er det satt opp en femårsplan for å finansiere overgangen, men etter det skal driften inn i rammebudsjettet til enkeltkommunene. Da vet vi hvem som blir taperne, sier Johannessen.

Han er også skeptisk til at tilbudet skal sentraliseres til Oslo.

– Utvalget mener at avstand ikke har noe å si, men det betyr veldig mye med personlig oppmøte. Jeg tror det skal sitte langt inne å få to personer til å reise fra Oslo for å hjelpe en elev i Flekkefjord. Det meste blir nok over telefon, og da mister man mye, konstaterer Johannessen.