På grunn av et absurd ordskifte mellom Ari Behn og meg fins det en sjanse for at denne bloggen akkurat i dag leses av flere enn de 13-14 menneskene som jeg vanligvis ser for meg at leser den (morsomt at en av dem viser seg å være Ari Behn, selvfølgelig). <p/> Derfor vil jeg benytte sjansen til å løfte fram en filmskaper som antakelig er den skarpeste unge stemmen i Skandinavia for tiden. Hans navn er Ruben Östlund. I 2004 laget han Gitarrmongot, en fantastisk usammenhengende og skarp film hvor det aller meste av fremdrift, logikk og budskap (ting som har plaget oss altfor lenge, for å sitere manusforfatter Per Shcreiner) er kastet på båten til fordel for observasjoner, situasjoner og karakterer (jeg har blogget om denne filmen tidligere og det går antakelig an å finne innlegget fram blant de mange bloggene jeg har publisert her de siste par årene — for de som gidder). <p/> Nå har Östlund laget en ny film som heter De ufrivillige. Den har premiere nå på fredag. Den er enda bedre enn Gitarrmongot. Mer presis. Enda bedre situasjoner. Mer subtil. I det hele tatt en fantastisk film. Se den.
