SØGNE: De ferske resultatene fra vårens elevundersøkelse viser nemlig en markant nedgang fra fjoråret, der én av fire sjuendeklassinger sa at de ble mobbet jevnlig. Langenes skole ble da kåret til en av landets ti verste mobbeskoler, og resultatet skapte oppstandelse blant foreldre og politikere.
De nye tallene viser at 5,6 prosent av de 120 elevene på mellomtrinnet (5.-7. klasse) har opplevd mobbing minst én gang i måneden eller oftere.
— Vi er på ingen måte friskmeldt, og resultatene svinger fra år til år. Men det er klart at dette resultatet er veldig oppmuntrende, sier rektor Cecilia Johansen til Fædrelandsvennen.
Klar forbedring
På grunn av anonymisering i elevundersøkelsen kan ikke skolen i år vise til hva kun 7. klasse har svart. På hele mellomtrinnet i fjor sa imidlertid 18 prosent at de ble mobbet jevnlig, og 5,6 prosent tas dermed imot som et gledelig tegn på at de jobber i riktig retning.
Lederen av foreldreutvalget, Tone Martha Sødal, er opptatt av at skolen ikke må tro at jobben er gjort. Hun sier samtidig at alle mobbeoppslagene etter fjorårets resultat var en gavepakke.
— Det var en gave til både skolen og til lokalsamfunnet. Vi trengte å få vite realiteten ved skolen, og vi har i ettertid vært nødt til å forsøke å gi foreldrene troen tilbake på systemet, og at det nytter å si ifra, sier hun.Sødal mener skolen den gang sto overfor en ukultur der mobbingen ikke ble tatt skikkelig tak i.
— Jeg mener det har tendert mot en ukultur. Skolen er ikke friskmeldt nå, men det er en positiv driv i skolen, og det ser bedre ut, sier hun.
Rekke tiltak
Skoleledelsen ved rektor Cecilia Johansen og avdelingsleder Marianne Lillesvangstu var i fjor helt ferske i jobben, og de forteller at de har fokusert på å videreføre og forbedre eksisterende tiltak mot mobbing.
— Jeg tror at vi er mer årvåkne på problemene nå. Derfor er antallet saker vi tar opp sikkert høyere enn tidligere, sier Lillesvangstu.
Blant tiltakene er egne mobbevakter i friminuttene som melder fra dersom hendelser oppstår. Det er også et sterkere fokus i skolegården på at elevene gjør aktiviteter sammen, gjerne på tvers av trinnene.
Foreldrene er også involvert på en sterkere måte.
— Vi kalte inn til ekstraordinære foreldremøter, der vi forsøkte å dra inn alle foreldrene. Flere tør å si ifra nå, for tidligere følte flere at de ikke ble hørt, sier Tone Martha Sødal.
Ser på enkeltvedtak
Cecilia Johansen forteller at skolen har klare prosedyrer de følger i mobbesaker. Det skrives også enkeltvedtak når skolen mener det er nødvendig, som er en skriftlig dokumentasjon på at tiltak settes i gang, og som utløser en rekke rettigheter for foreldrene.
Fædrelandsvennen presenterte i vår tall som viser et enormt sprik mellom skolene på Sørlandet ved skriving av enkeltvedtak. I Søgne var det også store forskjeller. Tinntjønn skole hadde de siste tre årene skrevet ut 19 enkeltvedtak, mens Langenes hadde skrevet fire.
— Vi skriver enkeltvedtak i de mest alvorlige sakene, men vi kan bli enda bedre på å informere om foreldrenes rett til å be om enkeltvedtak, sier Johansen.