KRITISERT: Advokat Gro Hamre (t.v) og oppvekstsjef Liv Landaas i Søgne fikk høre flere kritiske vitneprov til hvordan kommunen håndterte mobbingen av Robert Liland. Foto: Janne Birgitte Prestvold

SØGNE/KRISTIANSAND: — Skolen gjorde alt det gale de kunne gjøre, sa Per Svein Liland da han inntok vitneboksen i Kristiansand tingrett onsdag.

Han utdypet:

— Skolen konfronterte ham med mobberne, men tok ikke mobbingen på alvor og innførte tiltak. Det at skolen ikke gjorde noe, gjorde at det ble tillatt å ta ham. Det spredte seg fra gruppe til gruppe. Ufattelig hvordan sånt kan eksplodere. Skolens unnvikenhet gjorde Robert til fritt vilt, fortalte faren.

Ville bytte skole

Han beskrev Robert Liland som en glad, skoleflink og klok ungdom, før mobbingen startet. Etter få måneder var ikke sønnen til å kjenne igjen. Han ble mer og mer mutt, og familien vurderte å flytte sønnen fra Tinntjønn til Tangvall skole for å gi ham en sjanse til å begynne på nytt.

— Vi hadde en plan om å informere alle foreldre på Tangvall skole i et stort møte, fortalte Liland. Planen gikk i vasken da skolens sosiallærer brøt taushetsplikten og flytteplanene ble kjent.

— Vi visste at gjengene på Tangvall og Tinntjønn samarbeidet, og at dersom dette kom ut kunne han ikke starte med blanke ark på Tangvall skole, sa Per Svein Liland.

Håndtert som konflikt

FRUSTRERT: For Per Svein Liland var det frustrerende at Tinntjønn skole håndterte mobbingen av sønnen som en konflikt, ikke en mobbesak. Foto: Janne Birgitte Prestvold

Da de var i kontakt med Tinntjønn skoles ledelse etter at mobbingen av sønnen startet, ba de skolen fremvise en mobbeplan.— Vi fikk da beskjed om at rektor ikke trodde på sånne planer, sa Liland i sitt vitnemål. Han vitnet, i likhet med sin kone Ann-Kristin Liland. om hvor frustrerende det var at skolen håndterte mobbingen av sønnen som en konflikt, ikke en mobbesak.

Lise Barsøe

Etter ham var det Lise Barsøe som inntok vitneboksen. Hun er pedagog med årelang erfaring i å bistå skoler i mobbesaker, og ble ført som vitne for saksøker Robert Liland.

Barsøe ble bedt om å forklare forskjellen mellom en konflikt og en mobbesak.

— I en konflikt er partene omtrent like sterke, og det er mulig å forhandle. Men har vi med mobbing å gjøre, er én part så mye svakere. Det har lite for seg å drive forhandlinger mellom to parter som ikke er likestilte, presiserte Barsøe.

Feil av skolen

I rettssaken har det flere ganger kommet fram at mobbingen av Liland bare ble verre etter møtene skolen arrangerte mellom Liland og mobberne.

— Når man har hatt sånne møter, må skolen sette inn strenge sikringstiltak, for at ikke det skal gå galt igjen, påpekte Barsøe.

— Hva burde skolen ha gjort i stedet for, ville Robert Lilands advokat Arvid Kjærvik vite.

— Fulgt opp mobberne mye tettere. Det er viktig at de voksne på skolen fremstår med sterke og klare normer for hva som er tillatt. Det holder ikke bare å utvise mobberen, den utvisningssak må følges opp. Det skolen gjorde feil her, er at det rettet fokuset altfor mye på Robert. Det er selvsagt viktig å ta vare på ham oppi det som skjedde, men det hjelper ikke på mobbingen, sa Barsøe.

- De visste

KRITISK: Lise Barsøe vitnet for saksøker, og var kritisk til måten skolen håndterte mobbesaken av Robert Liland. Foto: Janne Birgitte Prestvold

I rettssaken har saksøkte, Søgne kommune, gjort et poeng ut av at skolen ikke visste hvor ille det var mens mobbingen pågikk, og at skolen satt i gang nødvendige tiltak ut fra den informasjonen de hadde. Til dette sa Barsøe at man regner det som sannsynlig at skoler bare vet om halvparten av mobbesakene.— I Roberts tilfelle visste skolen at noe hva galt. Det står ikke noe sted at mobbeofferet har opplysningsplikt. Det som er rart i denne saken er at skolen ikke informerte alle lærerne, sånn at alle kunne følge med, ikke bare de på trinnet. Mobbing foregår gjerne rundt hjørnet og i gymgarderober, hvor den enkelte lærer ikke har full oversikt.

— Hadde skolen nok signaler? Spurte Kjærvik.

— Ja, Robert forandret seg veldig. Noen burde undersøkt hva som var galt fatt med ham. Jeg savner tiltak som var rettet mot mobberne. Mobbingen stoppet først da de ble dømt. Hvis skolen føler de ikke mestrer en situasjon, som med denne guttegjengen som mobbet, må den ta kontakt med det øvrige hjelpeapparat og sett i gang tilstrekkelige tiltak. Her får vi en opplevelse av at det var denne guttegjengen som hadde tatt styringa, sa Lise Barsøe.

Dårlig dag for kommunen

To tidligere kamerater av Robert Liland, som også ble ført som vitne for hans side av saken, bidro ytterligere til at Søgne kommune etter hvert fikk en heller dårlig dag i retten.

En 24-åring, som fortalte at han hang med de som mobbet Robert Liland, bekeftet Barsøe sitt inntrykk av at skolen ikke hadde kontroll med mobberne.

— Lærerne gav oss advarsler, men brydde seg nesten ikke. Vi fikk tilsnakk, det var det eneste. Kanskje utvisning for en dag, fortalte han.

— Var det sånn at gjengen rulet skolen, spurte Kjærvik.

— De gjorde som de ville, svarte 24-åringen.

- Gjorde som de ville

— Var mobbing noe tema på skolen?

— Nei, det ble heller ikke snakket noe om konsekvenser for den som ble mobbet. Det som har skjedd med Robert er utrolig trist, sa 24-åringen.

— Så lærerne mobbingen, reagerte de, lurte rettens formann, Lars Faye Ree, på.

— Nei, lød svaret.

— Hva mener du med at de gjorde som de ville, spurte Ree videre.

— De kunne mobbe og gjøre som de ville, det skjedde ikke noe mer enn tilsnakk, svarte 24-åringen.

Torsdag fortsetter saken, med saksøktes vitner. Da skal flere av lærerne på Tinntjønn skole i den tiden Robert Liland var elev, forklare seg.