KRISTIANSAND: — Du trenger ikke ligge helt opp mot grenseverdiene for at luften skal ha en negativ helseeffekt. Området rundt Gartnerløkka er ikke gunstig for folk med luftveisproblemer, sier miljøvernsjef i Kristiansand kommune, Øystein Holvik.

Dieselbiler

Fredag drøftet areal-, transport- og planutvalget (ATP) hva som kan gjøres med luftkvaliteten i Kristiansand sentrum. Kommunen er pålagt å utrede årsakene til at byen har nitrogendioksidverdier som ligger like under det tillatte. Klima- og forurensingsdirektoratet har satt en grenseverdi på 40. Kristiansands gjennomsnittlige årsverdi ligger på 39. Dersom luftkvaliteten blir dårligere enn kravene i luftforurensningsforskriften skal det iverksettes tiltak.

— Det er trafikkmengden som er problemet og da særlig dieselbiler. Det var uheldig at avgiften på dieselbiler ble redusert for noen år siden. Det førte til at mange skaffet seg slike biler. Når vi nå skal utrede en beredskapsplan for luftforurensing, kan det være aktuelt å tidvis flytte dieseldreven tungtrafikk bort fra de mest forurensede gatene.

— Kan det bli aktuelt å dirigere personbiler som går på diesel bort fra de mest forurensede stedene?

— Det tviler jeg på blir aktuelt, sier Holvik.

Vestre utsatt

Det er spesielt dager med stillestående luft og stor trafikk som gir helseplager.

— Vi vet også at det er mange fotgjengere og folk som venter på bussen i Vestre Strandgate. Derfor kan det være en mulighet å opprette en miljøsone på dager med høy forurensing. Det kan bety at vi flytter deler av tungtrafikken fra Vestre Strandgate til Havnegaten i stedet, sier Holvik.

Et nytt oppvarmingsanlegg som er tenkt bygd på Eg kunne ført til at grensen for nitrogendioksid hadde blitt overskredet.

— Agder energi har behov for å kunne gi fjernvarmeanlegget sitt litt ekstra fart på kalde dager. De hadde opprinnelig tenkt å drive dette på olje, men jeg tror de kommer til å bruke gass i stedet. Det er vi glade for.

Nytt veisalt

Kristiansand kommune har ikke like store problemer med svevstøv fra piggdekk som flere av de andre norske storbyene. Likevel vil kommunen vurdere å ga til anskaffelse av et lager med magnesiumklorid til salting av veiene om vinteren.

— Dette veisaltet er noe dyrere enn natriumklorid som vi bruker i dag, men det binder svevestøvet bedre, sier Holvik.

På fredagens ATP-møte ble Kristiansand kommune anbefalt å følge opp ti punkter som skal være med på å gjøre luftkvaliteten bedre. Økt satsing på gang- og sykkeltransport og restriktive virkemidler mot biltrafikk er blant tiltakene. Det er også strøm til fergene.

— Vi kaller det landstrøm. Dersom vi klarer å få fergene til å gå på strøm i stedet for drivstoff når de ligger til havn, vil det gi miljøgevinst. Dette gjelder i første rekke "Superspeed" som ligger til havn over natten. Ulempen er at et slikt anlegg vil koste flere titalls millioner kroner, sier miljøvernsjefen.

Tiltak som er drøftet

Biltrafikk er den klart viktigste årsaken til luftforurensning i og ved Kristiansand sentrum. Skipstrafikk, vedfyring, oljekjeler og prosessutslipp bidrar også til luftforurensning i Kristiansand, men i vesentlig mindre grad enn biltrafikken.

Her er noen av tiltakene som ble diskutert i ATP-møtet:

Tiltak: Lavutslippssone – gebyr eventuelt forbud mot innkjøring for gamle/ tunge dieselkjøretøyer med høye utslipp

Effekt: Reduserer fint svevestøv og NO2

Dette er aktuelt dersom forholdene blir vesentlig forverret. Omkjøringsmuligheter må foreligge.

Tiltak: Støvdempende tiltak (feiing og salting med Magnesiumchlorid)

Effekt: Reduserer svevestøv effektiv

Eksisterende utstyr kan i stor grad brukes. Magnesiumklorid og noe utstyr må kjøpes inn.

Tiltak: Landstrøm for skip

Effekt: God effekt, spesielt for ferjene. Kostbart

Anbefales vurdert nærmere sammen med Kristiansand havn og aktuelle rederier.

Tiltak: Kampanjer bl.a. for å fremme fornybare energikilder og redusere luftforurensning

Effekt: Noe effekt, blant annet når det gjelder å fase ut gamle oljekjeler

Delvis igangsatt. Anbefales trappet opp.