"Klipper" seg gjennom Skagerrak

KRISTIANSAND: Står du på Odderøya ved seks-syv-tiden i kveld, og mannskapet er heldig med vinden, kan du se den 110 meter lange fullriggeren "Star Flyer" sette seil forbi Oksøy fyr.

Onsdag lå skipet, som av type er en klipper, ved silokaia. De 75 gjestene om bord, amerikanere, kanadiere, briter og tyskere, har fått se Kristiansand og en sørlandsskjærgård badet i sol og sommer.

— Det reneste FN ombord

— Det er første gang vi seiler cruise til Kristiansand, sier kaptein Klaus Müller (75). Han ønsker Fædrelandsvennen velkommen i skipets pianobar.

Hovmester om bord, ukrainske Igor, serverer kaffe av upåklagelig kvalitet. Førstestyrmann Bo Nordman fra Finland viser oss gjerne styrhuset, proppfullt av moderne navigasjonsutstyr.

— Mannskapet teller 75, og kommer fra 20 ulike nasjoner. Vi er det reneste FN om bord her, sier kaptein Müller.

Nærhet til elementene

Kaptein Müller har seilt med alle tre klipperne til redieret i over 20 år, de siste fem månedene på "Star Flyer".

- Hvorfor velger man et skip som "Star Flyer" når man vil på cruise?

— Vel, nå har vi akkurat krysset atlanteren, og det er nærheten til elementene som fascinerer gjestene. Passasjerene får oppleve vind, bølger, stjerner, all slags vær. Müller viser oss rundt på det åpne dekket. - I vår tid er vi i ferd med å miste det nære forholdet til naturen, vi må vokte oss for å bli for distansert fra den, sier Müller.

Og han forteller om entusiastiske deltagere blant gjestene. To svømmebassenger og luksuriøse fasiliteter til tross, gjestene er svært opptatt av selve seilingen.

— Dette er en seilskute. Vi ønsker først og fremst å seile, og da trenger vi litt vind. Derfor ser du oss nok oftest i karibiske omgivelser, sier Müller.

Med god vind gjør skipet 8-9 knop.

— Men jeg har seilt henne i 17 knop, sier den spreke 75-åringen, som avslører at han fortsatt trener en time daglig.

- Verdensborger

Med 3-4 uker lange kryssinger, blir forholdet mellom passasjerene og mannskapet sammensveiset, og lange kvelder under stjernene inspirerer til de dypere samtalene.

- Vi er som en stor familie her, og nasjonalitet, vel... vi burde bare glemme det. Når du lever så tett på folk fra alle hjørner av verden, lærer du én ting. Vi er alle like, sier kapteinen.

Jobben hans er å skape god atmosfære om bord, og passasjerene nyter godt av konversasjon ved kapteinens bord. Vi kikker rundt oss. Det er som en Agatha Christie-film, dette.

— Jeg leser mye filosofi, særlig er jeg begeistret for Sokrates, sier Müller, og siterer læremesteren: "Jeg er ikke athener, ikke greker, men en verdensborger".

- Studerer du fortsatt filosofi? spør vi, der vi står i skipets rommelige bibliotek.

— Mer enn det. Jeg forsøker å leve det. Folk kaller seg kristne og alt mulig annet, men lever man slik man lærer? polemiserer han.

- Diskuterer dere religion også?

— Jeg prøver å skjære klar av dette. Men på søndager har vi felles samling, vi har jo både buddhister, jøder, muslimer og kristne blant oss.

"Reka" på 77

En av passasjerene om bord er en kvinne i 70-årene som har seilt med klipperen hvert år siden 2006.

— Ikke skriv noe navn, de kaller meg bare "reka", og jeg er eldre enn kapteinen, sier hun, og nikker mot kaptein Klaus. Vi skal ikke protestere. Er man på seilcruise og ferie, skal man da få gjøre som man vil.

— Jeg forelsket meg øyeblikkelig i skipet, og må stadig tilbake. Og Kristiansand, for en fryd å se byen!

— Hva gjør at du kommer tilbake til denne måten å feriere på?

— Det er magisk. Vidunderlig. Og alle er så vennlige, sier hun.