KRISTIANSAND: — Å få tak i saksbehandlere på Enhet for Behovsvurdering og tjenestetildeling (Ebt) er som å vinne i Lotto. Det koster utrolig mye tid og er ufattelig slitsomt, sier Vivian Solås.
12. august 2011 syklet hennes da 16 år gamle sønn langs Setesdalsveien på Grim. Han ble påkjørt av en bil, og kritisk skadet flydd til Ullevål sykehus der han var under behandling i åtte måneder. Ulykken forårsaket en hjerneskade som gjør at han trenger hjelp fra Ebt.
Sykmeldt
Solås innså raskt at hun ikke kunne fortsette å jobbe fullt som lærer, hvis hun skulle klare å følge opp gutten sin. Hun ble sykmeldt, og måtte bruke mesteparten av tiden sin enten i telefonen mens hun ventet på saksbehandler, eller ved å møte fysisk opp i Ebts lokaler i Kristiansand.
I et leserinnlegg hun har sendt Fædrelandsvennen, som sto i papiravisen tirsdag, beskriver hun det slik:
"Hverdagen min hadde vært veldig mye enklere dersom jeg slapp å bruke en halv dag hver gang jeg skulle ha tak i noen i kommunen. Hadde jeg kunne vært sikker på at jeg etter utallige møter med dere visste at dere ville følge opp og ikke glemme nok en brysom bruker som forlanger i hytt og pine, kunne jeg ha gjort helt andre ting enn å lure på hvem Ebt er til for."— Ja, det lurer jeg virkelig på; er vi til for Ebt, eller er Ebt til for oss, sukker hun.
Da hun leste lørdagens utgave av Dagbladets Magasinet, der journalist John Rasmussen (38) fortalte om hvordan han – dødssyk av kreft – møtte liten eller ingen hjelp fra Nav, om han i det hele tatt fikk kontakt. 10 måneder brukte han på å få tak i saksbehandleren sin. Historien ble bare på lørdag delt nær 15.000 ganger på sosiale medier, og den er lest over 200.000 ganger på nett, Ipad og mobil.
Feil person
— Jeg skjønner akkurat hva han mener, det er slik jeg opplever det også. For det første tar det lang tid i det hele tatt å få snakke med noen. Når jeg får kontakt er det ofte med feil person, som lover at jeg skal bli ringt opp igjen. Men det skjer jo ikke, sier Solås.
Hun mener Ebt burde få til en ordning der hun kunne sende en mail, eller legge igjen en beskjed på en telefonsvarer, og så kunne Ebt sørge for at den personen som kan hjelpe tar kontakt igjen.
I løpet av de to årene har hun fått tak i noen, noen ganger, og noe har skjedd slik at sønnen har fått noe hjelp. Så Solås har begynt i jobben igjen, som lærer ved Møglestu skole i Lillesand. Ting har bare tatt så alt for langt tid, og hun står nå fram for å holde søkelyset på denne mangelfulle servicen.
— Jeg unner ingen andre det jeg har vært igjennom. Det bekrefter bare at en dessverre trenger å være både frisk og rask –- og ikke minst sabla sta – skal en få hjelp av de institusjoner som faktisk er til for oss brukere! sier hun.
- Tilfredsstillende servicenivå
Både leder og ansatte i Enhet for bolig- og tjenestetildeling (Ebt) synes de yter tilfredsstillende service.
— Opplevelsen til Vivian Solås må vi ta på alvor, og gå inn og se på, men jeg tror ikke dette er noe som skjer ofte. Vi mener vi har et tilfredsstillende servicenivå, sier Ellen Torgersen, som er enhetsleder for Ebt.
Hun leste Solås debattinnlegg i Fædrelandsvennen tirsdag, og ble overrasket over hvor omfattende problemer hun beskrev.
— Hvordan opplever Ebt at servicenivået er overfor brukerne?
— Vi opplever at det med tilgjengelighet kan være en utfordring. Iblant er saksbehandlere ute og kartlegger, men vi har grunnholdning om at vi skal ta kontakt så snart vi kan, sier Torgersen.
— Hvis det er en utfordring, betyr det at dere er for få ansatte?
— Nei, det tror jeg ikke, for de måtte også vært ute og kartlagt behov.
Torgersen sier Ebt ikke har noen måte å måle hvorvidt de har et godt servicenivå overfor brukerne. Men hun sier de ansatte prioriterer høyt å holde kontakten med brukerne.
— Men det er jo ikke alltid vi kan gi tilbakemeldinger med en avgjørelse eller et tiltak for eksempel dersom saken fortsatt er under behandling, understreker hun.
Likevel mener hun og de ansatte at de yter et tilfredsstillende servicenivå.