Fireåringer som blir utsatt for mobbing eller har ADHD, hemmet atferd eller foreldre med angst, har økt risiko for å få en angstlidelse to år senere.

Det viser en studie ledet at Lars Wichstrøm, professor ved Psykologisk institutt ved NTNU, ifølge forskning.no.

I studien gjennomførte foreldre til rundt 1000 fireåringer i Trondheim, født i 2003 og 2004, først et diagnostisk intervju. Deretter ble foreldre og barn testet og observert ved universitet. To år senere ble foreldre og barn testet og observert på nytt.

— Det er ikke uvanlig at barn får angstlidelser allerede i barnehagen eller de første årene på skolen, påpeker Wichstrøm.

— Små barns angster er imidlertid annerledes enn eldre barns, og det kan være andre faktorer som utløser deres angst. Derfor er det viktig å forske også på denne aldersgruppen, legger han til.

LES OGSÅ:

Småbarn kan lide for mors usunne matvalg

Ber førsteklasseforeldre slappe av

Øv på å bli sosial før skolestart

Overbeskyttende foreldre

Barn med såkalt hemmet atferd, som er sky og for eksempel trekker seg tilbake i sosiale sammenhenger eller er redd for nye ting, er spesielt utsatt, ifølge forskerne.

— Det samme gjelder barn med dårlige sosiale ferdigheter, slik som å ha vansker med å dele eller å buse inn i andres lek, eller barn med ADHD, forteller Wichstrøm.

Det å ha foreldre som er overbeskyttende eller selv har angst, ser også ut til å øke risikoen. Å bli mobbet eller plaget er også en risikofaktor for framtidige angstlidelser.

— Alle disse faktorene spilte like stor rolle for den framtidige risikoen for angst. Vi undersøkte også andre faktorer som viste seg ikke å spille noen rolle, som oppdragerstil, tilknytning mellom foreldre og barn, skilsmisse og barnets kjønn, sier Wichstrøm.

7,5 prosent av fireåringene i studien fikk en angstdiagnose, mens det samme gjaldt for 8,2 prosent av seksåringene.

— Barna i gruppen som hadde angst som 6-åringer, har ikke nødvendigvis vært preget av angst tidligere, presiserer Wichstrøm.

Angsten forsvinner

Forskerne har også undersøkt om det å ha angst når man er fire år, øker risikoen for å ha angst når man er seks år.

Svaret de fikk var et klart nei. Det viste seg tvert imot at nesten alle fireåringene hadde vokst av seg angsten til de begynte i førsteklasse.

— Angst ser ut til å være en av lidelsene som peker seg ut med ganske lav stabilitet. Våre funn tyder på at angst hos fireåringer går over, i alle fall på de fleste områder og spesielt hvis de er redd for spesifikke ting, sier Wichstrøm.

— Hvordan stabiliteten i angst er senere i livet ønsker vi å studere ved å følge disse barna over flere år, fortsetter han.

Forskeren mener resultatene kan gi en pekepinn på hvordan man kan gå fram for å forhindre angst hos små barn.

— Allerede i barnehagen bør man ha en strategi for hvordan man skal hanskes med plaging og mobbing. Flere barnehager har også satt i gang en rekke forebyggende tiltak spesielt rettet mot å øke sosial kompetanse, og mye tyder på at det kan være en bra vei å gå. Å behandle ADHD hos barna og angst hos foreldrene kan også redusere risikoen, mener Wichstrøm.

- Mye er normal redsel

— Etter over 10 år i BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) kan jeg si at det er uvanlig at barn i barnehage får en angstdiagnose. At barn er redd noe, som troll, mørke og lignende er ikke en angstlidelse, det er normal angst. Vi må passe på å skille mellom det å ha en normal redsel og det å ha en angstlidelse, sier lektor ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Kirsten Flaten som en kommentar til Wichstrøm og kollegenes forskning.

Flaten har skrevet to bøker om barnehagebarn og angst.

Men angst er kumulativ, det vi si at om små barn ikke får hjelp til å håndtere bekymring på en gode måte, får dette vokse seg inn i angstlidelser, mener Flaten.

— Vi ser at barn med angst blir enten tatt for mye hensyn til og mister erfaringen somer nødvendige forutvikling og redusering av angst.Eller så blir de tatt altfor lite hensyn til og får erfaringer som er med på å øke angsten deres. Barn som er engstelige trenger voksne som på omsorgsfulle måter hjelper barnet å utfordre seg selv i det miljøet barnet skal fungere, sier Flaten.

Ond sirkel for sjenerte barn

Ifølge Flaten har sjenanse hos barn lenge vært kjent som en risikofaktor. Man vet ikke hvilke barn som vokser det av seg og hvem som er i fare for å utvikle økende sosial angst, i tillegg til depresjon.

— Sjenerte barn ofte kan virke mutte og avviser andre barn som prøver å få dem med i leken. Dette er deres måte å skjerme seg mot det de opplever som skummelt, sier hun.

— Her kan man fort komme inn i en ond sirkel. Det sjenerte barnet klarer ikke å ta imot en lekeinvitasjon. Når dette har skjedd en stund, kommer det ikke flere lekeinvitasjoner, og barnet opplever seg avvist og ensom. Samtidig ser man at barn som er sjenerte har helt normal og gjerne gode lekeferdigheter når det er sammen med de få barna det kjenner seg trygg på, legger hun til.