KAPUTIEI: I juli ble det sendt utkastelsesvarsel til flere beboere i Kaputiei, byen som er under bygging for å gi de fattigste slumboerne en ny mulighet. Husene er finansiert med mikrolån, som en del av innbyggerne sliter med å betale.
Strømmestiftelsen og givere på Sørlandet har vært en viktig drivkraft siden ideen ble unnfanget for femten år siden.
Men selv om de nå fattigste sliter med lånene, ble husene solgt så billig at utbyggingsselskapet tapte penger. Nye hus skal være lavkosthus, men til grupper med bedre råd enn de opprinnelige beboerne.— Nå handler det for vår del om å sikre interessene til de fattigste som allerede bor der. At nye hus nå selges til andre grupper, gir prosjektet mer bærekraftighet. Kaputiei har ikke blitt helt slik visjonen var opprinnelig, men det er heller ingen fiasko. Vi har fått til mye bra, og lært en hel del, blant annet fordi rammevilkårene forandret seg, sier generalsekretær Øyvind Aadland i Strømmestiftelsen.
Bank-trussel
Mange av de fattigste er nå misfornøyde med hus som viser seg å ha konstruksjonsfeil. I tillegg mener noen at de ble lovet bedre nedbetalingsplaner for lånene sine enn banken gir dem nå. En del har latt være å betale ned gjelden, enten fordi de ikke makter å betjene lånene, eller fordi de er uenige med nedbetalingsplanene.
Banken har svart med utkastelsesvarsel.
I denne situasjonen jobber Strømmestiftelsen og andre støttespillere bak Kaputiei for å sikre interessene til de fattige som allerede bor der. Samtidig forsøker de svenske eierne av utbyggingsselskapet å redde byen og sine egne investeringer ved sette opp prisene på husene som selges.
Vil ikke svikte
Det er i "Nabolag nummer 5" de fattigste beboerne flyttet inn, de som kom fra Mathare-slummen og fikk kjøpe hus til priser i underkant av 35.000 kroner. Selv om de billigste nye husene nå selges for fem ganger denne prisen, er det her blant de fattigste det nå er opprør.
— Det er dramatisk at de ikke føler seg ivaretatt, sier Aadland, som sier Strømmestiftelsen stiller seg på parti med de som nå uttrykker misnøye.
Nå jobber han og andre støttespillere av prosjektet med en plan for å kjøpe tilbake lånene fra banken. Da vil noe av det umiddelbare presset mot dem forsvinne.
— Vi ønsker også å hjelpe til med midler så vi får reparert de husene som har konstruksjonsfeil. De skal få merke at vi ikke svikter dem nå, sier han.
Dyrere enn planlagt
Det ble bare 250 familier fra Mathare-slummen som flyttet til byen. Med de nye prisene er det ikke mulig for flere av de fattigste å kjøpe seg inn.— Hva tenker du om hvordan prosjektet har utviklet seg?
— Det er beklagelig at det ble så få. Samtidig er det sunt med differensiering. For at de fattige i Kaputiei skal kunne drive en form for næringsvirksomhet, må det være en kritisk masse med folk, så man kan drive handel. Innbyggere fra en litt sterkere kjøpergruppe vil kunne skape dette bærekraftige grunnlaget. Fokus for oss i Strømmestiftelsen må uansett være å ivareta interessene til de fattigste som har flyttet dit, og bidra til at de kan bo i en by og struktur som fungerer.
Planlegger utfasing
Strømmestiftelsen har i arbeidet for å støtte mikrofinansprosjektet Jamii Bora og boligprosjektet Kaputiei arbeidet sammen med en rekke lokale bedrifter. Agder Energi, Agder Energi Vind, Skagerrak Energi, ABCenter, Skandinaviska Enskilda Banken og Kristiansand Skruefabrikk støtter prosjekter i Kaputiei. Også Fundament kommunikasjon har hatt en avtale om bidrag, som utløp ved årsskiftet.
De siste tre årene har det blitt overført 9,3 millioner kroner, som har blitt brukt på infrastruktur som vann, strøm og veinett. I tillegg er det bygget både barnehjem og skolebygg for pengene fra Kristiansand.
— Hva gjør dere videre?
— Vårt mål er alltid å hjelpe folk i gang. På sikt skal vi trekke oss tilbake. Vi gav starthjelp til Jamii Bora, som nå er en vesentlig aktør innen mikrofinans i Øst-Afrika. Nå ser vi at de klarer seg uten vår hjelp. De finansierte Kaputiei, som vi også har støttet. Her føler vi fortsatt et ansvar for å hjelpe de fattigste gjennom den vanskelige situasjonen de er i nå. Etter det, ser jeg for meg at vi finner en måte å forlate prosjektet på med verdighet.
Fædrelandsvennen har vært i kontakt med Ingrid Munro , som startet Kaputiei-prosjektet. Av hensyn til pågående forhandlinger for å finne en løsning på problemene, ønsker hun ikke uttale seg i saken.
Vil ha tilbake pengene
Lars-Olof Hallgren i Jamii Boora Scandinavia representerer mer enn hundre svenske menigheter, bedrifter og privatpersoner som har satt penger i Kaputiei gjennom utbyggingsselskapet Jamii Bora Makao.
— Ingen skal behøve å flytte fra Kaputiei fordi de er fattige. Vi forsøker å finne en løsning, sier han.
Hallgren understreker også at det er forskjell på de svenske eiernes rolle i saken og norske bedrifter som har gitt gaver gjennom Strømmestiftelsen.
— Vi er meget glade for gavene fra Norge, som har muliggjort en god infrastruktur. Samtidig er det slik at det svenske menigheter og bedrifter har blitt presentert for, er en forretningsmodell. Våre investorer har ikke gitt denne byen som gave. De har investert, pengene er lånt bort, og våre investorer vil ha pengene tilbake, sier han.
Jamii Bora Scandinavia var ikke med på prosjektet fra ideen ble unnfanget i 1998, men kom inn med penger i en redningsaksjon i 2006. ## Måtte endre strategi
Lars Olof Hallgren sier man var tvunget til å endre strategi for Kaputiei:
— Det har vært inflasjon, produksjonskostnadene har økt og vi måtte regne inn våre kapitalkostnader for å ha råd til fortsette byggingen av byen. Å selge hus for 35.000 kroner var ikke realistisk. Vi forsøker å selge så billig som mulig, men likevel er de billigste husene nå fem ganger dyrere enn de vi solgte for fem år siden.
I tillegg bygges nå noen hus som er enda dyrere og holder bedre standard.
— De finere husene kan vi også selge med bedre margin, sier han.
— Det har vært nødvendig av økonomiske årsaker, og jeg mener det fortsatt er meget bra det vi har fått til. Kaputieis profil med hus til lav kostnad er det behov for i Kenya. Det ble ikke slik som visjonen var opprinnelig, men det vi bygger er likevel et bra prosjekt, sier han.