Før sto den hos alle som ønsket å skilte med et møblert, dannet hjem, den fyldige bokhyllen, den riktige cd-samlingen. Nå har bøker og musikk i stor grad forsvunnet inn i det digitale. Så nå, når man går over dørstokken til noens stue, hva i hjemmet sier deg noe om identitet?
— Hva om cd/platesamlingen og boksamlingen forsvant fra hjemmet? Jeg syns det er et veldig interessant spørsmål, sier sosiolog Inger Kristin Nyholt, som har skrevet oppgave om hjemmet som identitetsmarkør.
- Mennesket vil hele tiden finne nye symboler, noe som kan si noe om hvem jeg er og enda viktigere hvem jeg ikke er, sier hun.
Nyholt mener nettopp samlinger med cd-er og bøker har vært tydelige identitetsmarkører i hjemmet.
I høyere sosiale lag blir TVen ennå sett på som et uttrykk for noe vulgært og kommersielt. Erling Dokk Holm
— Et hjem uten har vært tegn på et åndelig fattig hjem. Jeg er usikker på akkurat hva som kan overta særlig bøkenes plass som symbol på den mer klassiske dannelsen. Musikk og lydbøker digitalt er et mye mer uklart språk enn en bok- og cdhylle, sier hun.
- Bøker er som vin
— Jeg er enig i at musikken har endret seg, men det selges masse bøker, de er der fremdeles. Jeg tror dessuten bøker er i ferd med å få en renessanse, sier Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Markedshøyskolen i Oslo.
Han mener det kan sammenlignes med forholdet til vin, og da mener han ikke pappvin, men gjerne årgangsvin.
— Det blir sett på som noe verdifullt fordi det representerer noe autentisk og en ren opplevelse. Vi ser det samme med vinylplaten, stadig flere kjøper dem og platespillere.
Nyholt er enig.
— Få deg en vinylplate, det er igjen trukket frem som det store for feinschmeckerne innen lyd, sier Nyholt og presiserer at hun uttaler seg i første rekke om de ivrige og ambisiøse, de som legger stor betydning i utforming av hjemmet.
Ærlige hjem
Nyholt peker dessuten på at gadgets og tekniske duppeditter er noe de fleste etter hvert enkelt kan kjøpe. Det forteller at du har økonomi til å kjøpe det, og viktigere, at du er online og med i tiden. Dette er en annen type dannelse. Dannelsesidealene kan leve side om side og noen knytter større identitet til det ene fremfor det andre. — Det er forskjell på folk. Og det noen slutter seg til kan andre ta avstand fra. Bøkene vil enda lenge stå i bokhylla til de som ønsker å knytte seg til symboler for klassisk dannelse. Det kulturelle systemet er et tregt maskineri, sier Nyholt.
— Designuttrykket og merkebevisstheten når det gjelder innredning har kommet mye sterkere de senere årene, med motemessig dreining fra bondesamfunn til funksjonalisme. Opptattheten av det ekte og autentiske, av at tingen bærer en historie, er nå gjerne knyttet til hvem som har signert møbelet. Å ha originale møbler signert av kjente formgivere som for eksempel Børge Mogens, Verner Panton, Eames eller Torbjørn Afdal er status. De er knappe goder og indikerer kulturell kompetanse, legger hun til.
Bare de som er inneforstått med en gruppes koder kan lese symbolet fullt ut og vite verdien av det, mener Nyholt.
Man er opptatt av ærlige hjem. Hvis det er tydelig at stilen er «kjøpt», så er det feil. Inger Kristin Nyholt
— Man er opptatt av ærlige hjem. Hvis det er tydelig at stilen er «kjøpt», så er det feil, det var et av funnene mine, sier hun.
Slik har hjemmet blitt en arena for mestring, en anerkjennelse som oppnås gjennom å innrede på en måte som forteller om en ekte og unik personlighet.
— Dette kan være svært strevsomt og krever kodemessig kompetanse for å lykkes, legger hun til.
Den «vanskelige» TVen
— TVen har trengt seg frem i hjemmet. Blant kvinnene jeg intervjuet rundt år 2000 var det gjerne skambelagt å ha en svær tv plassert på hedersplass i stua. Det vitnet om passiv tv-titting til forskjell fra aktiv kulturkonsument - som for eksempel en bokleser. Nå har den krympet i dybden, men viet seg ut i storformat på vegger i nær sagt alle rom, sier Nyholt.
Erling Dokk-Holm er også enig i at TVen har en interessant plass.— I høyere sosiale lag blir TVen ennå sett på som et uttrykk for noe vulgært og kommersielt, et fremmedelement som handler om noe utenfor familien. Før kunne for eksempel Bang og Olufsen treffe med design-TVer som lot seg integrere i en fin stue, nå tror jeg ikke det samme publikumet tror så mye på dette lenger. Nå handler det om at TV-en skal ut, det er status å kunne ha plass til TV-en i et annet, egnet rom, sier Holm og legger til: Det å ha TV på kjøkkenet til eksempel, er skikkelig «tacky».
Ivar-hyllen
Erling Dokk-Holm peker på at forbruksmennesket til alle tider har hatt motesvingninger og motepreferanser.
— Fra 70-tallet husker jeg veldig godt Ivar-hyllen og Bokklubbens nye bøker. Det typiske i et hjem til en kvinne med utdanning var titler fra Anne Karin Elstad og Herbjørg Wassmo.
Hvilke rom i huset som representerer boligen har også forandret seg:
— I gamledager var det stuen, det var der gjestene var. Nå er kulturen mer uformell og det som representerer er spredt til flere rom, kjøkken og bad er jo de rommene man investerer mest i, sier han.