VENNESLA: — Astrid Larsens erfaring er vanlig. Det er typisk at når folk kommer til meg, har de grudd seg, vegret seg og vært i tvil om de vil klage. Mange pasienter trekker klagen. Ofte føler de skyld for det som skjedde, selv om de lå i narkose, slik fru Larsen gjorde, sier Gunhild Solberg, pasientombud i Vest-Agder.En tredel av henvendelsene er fra andre personer enn pasienten.- Dette styrker inntrykket av at en del er redde for å ta opp saken sin, eller er redde for represalier, sier Solberg.Hun mener situasjonen fru Larsen opplevde på akuttmottaket i Kristiansand er typisk. Der ble hun tatt imot av en turnuslege som angivelig ikke forsto seg på problemet.- Det er et gjennomgående problem i Helse Sør at pasienter blir behandlet av uerfarne leger og vikarer på akuttmottakene. Det er et tankekors at spesialisthelsetjenesten ikke bemanner akuttmottak med leger med mer kompetanse. Det er ikke uvanlig at leger på de kommunale legevaktene har høyere kompetanse enn spesialisthelsetjenesten har på sine akuttmottak, sier Solberg.Fru Larsen er heller ikke den første klageren som har opplevd at en henvisning er kommet bort mellom to avdelinger på sykehuset.- Henvisningen til smertebehandling ble aldri sendt fra kirurgisk avdeling. Det er et problem at avdelinger må henvise til hverandre internt på sykehuset, sier Solberg.Hun mener det også er typisk at legen som opererte Astrid Larsen ikke var klar over at hun hadde klaget på behandlingen, eller at hun hadde fått medhold i erstatningssøksmålet.- Det virker som om erfaringene med klager ikke når ned i systemet til dem det gjelder. Sykehusene bør bruke klagene og erfaringene til pasientombudene og Helsetilsynet til systematisk å forbedre kvaliteten på tjenestene, sier Solberg.Hadde fru Larsen hatt pasientansvarlig lege, hadde mye av hennes problemer vært unngått, mener Solberg.- Legen hadde blitt ansvarliggjort og kvaliteten ville blitt bedre, sier hun.- Men er det mulig å unngå feil?- Ja. Vi må sette oss som mål at vi skal unngå feilvurderinger i helsevesenet. Jeg opplever at den nye direktøren, Jan Roger Olsen, som kommer fra offshore, har satt seg høyere mål enn helsevesenet tradisjonelt har hatt, sier hun.I likhet med fru Larsen er det mange pasienter som lengter etter en beklagelse fra legen.- Pasienter har lettere for å akseptere at det blir gjort feil enn helsepersonell har. For mange pasienter hadde saken vært ute av verden dersom legen hadde villet beklage. Men helsepersonell opplever ofte beklagelse som et juridisk begrep knyttet til skyld, ansvar og erstatning. Helsepersonell har en utfordring i å oppfatte seg selv som feilbarlige. Men mange pasienter har urealistiske forventninger til helsevesenet, sier Solberg.Hun har også eksempler på at helsepersonell har innsett egne feil. Hun har fått brev fra leger der det står:«Det var jeg som tok avgjørelsen. Det er mitt ansvar, og det må jeg leve med resten av livet.»