Sånt er alvorlig. 21. januar ble en merkedag. Da fikk han operert inn pacemaker på Sørlandet sykehus Kristiansand.Da Fædrelandsvennen traff ham en time etter operasjonen, satt han strålende av lykke i sengen. Tidligere denne uken snakket vi med ham igjen. Da hadde han hatt en tørn på treningssykkel.— Alt er helt topp. Jeg er som et nytt menneske. Jeg løper opp trappene, ler han. Lykkelig.Mandag var han til kontroll. Alt var bra, snart gir hevelsen rundt pacemakeren seg. Og når glatta har forsvunnet, tar Sars seg en spasertur ute i det fri for første gang på lenge.Han ga oss lov til å bli med på operasjonen. Det var spennende. Bak en grønn skjerm hørte og kommenterte Sars det som foregikk.- Nå er jeg nede med en ledning. Kjenner du noe? Spurte hjertelege Finn Tore Gjestvang.- Jeg merker at det skjer noe, men det gjør ikke vondt, svarte Sars.Lokalbedøvelse er det eneste han har fått, ettersom hjertet ikke har nerver som registrerer smerte. Så Sars både smilte og tøyset der han lå bak forhenget sitt.- Jeg glemte å fortelle at pacemakeren lager en fryktelig lyd dersom du skulle finne på å røyke, fleiper legen. Den vitsen hadde Sars sansen for.Jo da, medgir han. Han har røkt både lenge og vel. Nå er han nede i en til to i uka.To blykledde leger jobber intenst med å finne de beste blodårene å sende ledningene ned i. Tre stykker skal de ned med. En til forkammeret og en til høyre hjertekammer. Det er vanlig. Men så skal de ned med en til til venstre hjertekammer, for å få de to kamrene til å slå synkront. Da må ledningen først gjennom et lite hull i hjertets indre og deretter ut på baksiden og siden så langt fram på forsiden som mulig i en blodåre som ligger utenpå hjertet. En skal ha godt håndlag for å få til sånt. Særlig når blodårer ikke forgreiner seg likt på alle mennesker.Derfor er de to leger samtidig. Hvis den ene ikke får det til, gjør den andre det.Alt gjøres gjennom et lite hull i brystveggen til Sars. På et par dataskjermer over hodet hans følger de med på røntgen.Det er et mesterverk i høyteknologisk medisin vi er vitne til.Men også i omsorg. Jevnlig stryker en sykepleier Sars over pannen og småsnakker med ham. Har han det bra? Han føler seg trygg. I de beste hender, svarer han.- Vi er så fornøyd, Sars. Dette går som bestilt, sier Gjestvang.Alt går som smurt. På halvannen time er operasjonen overstått. Sars har fått et hjerte som slår ordentlig og kan se fram til et langt og helsefylt liv.- Uten pacemaker ville jeg fått et mer og mer redusert liv. Jeg ville ikke ha kunnet drive med fritidsaktiviteter, eller jobbet på hytta. Jeg tror jeg ville sittet i en stol med fjernkontrollen resten av livet. Det skal jeg unngå nå, sier Sars, utålmodig etter å få brukt kroppen igjen. For det er så mye som venter på å bli gjort. Og Sars gleder seg så veldig til å få satt i gang!