ZARQA, JORDAN: Ahmed al-Khalaila var et problembarn, men ikke på langt nær så ille som han ble med årene — kjent som Abu Musab al-Zarqawi. I dag er han verdens mest ettersøkte terrorist, mistenkt for et utall av bombeattentater, kidnappinger og grusomme videofilmede mord i Irak. Han er mistenkt for innblanding i terroraksjoner også andre steder i verden, dømt til døden in absentia to ganger i hjemlandet Jordan. Han var mannen som truet med å forvandle valgdagen i Irak til et blodbad.- Han var en stor hodepine for foreldrene. Naboene klaget og lærerne klaget. Han laget alltid bråk, kom alltid i slagsmål. Selv om han ikke var særlig stor, følte han seg alltid som en leder som hadde rett til å gjøre det som passet ham, sier onkelen, Muhammad al-Khalaila.Vi møter ham på «Keiseren», en liten restaurant i utkanten av byen Zarqa, hvor familien bor. Muhammad al-Khalaila, som arbeider på byens rådhus, er iført en billig, grå dress og storprikket slips. Med sedvanlig arabisk gjestfrihet insisterer han på å betale for lunsjen. Det er et usedvanlig møte. Zarqawis nære familie uttaler seg normalt ikke til mediene. De eldre ledere i stammen - som heter Bani Hassan og er en av landets mest prominente og innflytelsesrike stammer - har besluttet at det skal holdes lav profil, forteller Muhammad al-Khalaila. Når han likevel stiller opp til intervju, er det i respekt for en av våre felles bekjente, en irakisk journalist bosatt i Amman som har arrangert møtet og deltar som tolk. Tydelig nervøs

Lunsjen strekker seg over vel to timer, og Muhammad al-Khalaila er tydelig nervøs. Vi skifter bord flere ganger for å sitte mer diskret. Han svetter, fingrer med servietten, røyker den ene sigaretten etter den andre. Kikker seg omkring i restauranten, senker nå og da stemmen til det nesten uhørlige, og vil til sist avslutte intervjuet i all hast fordi en bekjent har satt seg ved et av nabobordene. Han vil absolutt ikke la seg fotografere.Det fremgår ikke klart om det er Jordans fryktede etterretningstjeneste, Mukhabarat, som han er nervøs for, eller om det er sin egen familie. Familien betrakter ikke Abu Musab al-Zarqawi som en terrorist. Den hevder at han døde for lenge siden under et amerikansk angrep i Irak, og at det ikke er han som man på makabre videofilmer har sett skjære over halsen på gisler. Familien er trøtt og lei av å høre navnet på tv og lese om ham i avisene. Derfor ønsker man så lite blest om familien som mulig, forteller onkelen. Omfattende kriminalitet

Zarqa er en støvete, skitten og fattig industriby, kjent for omfattende kriminalitet og som et hovedsete for sunnimuslimsk fundamentalisme, salafisme, i Jordan. Det hindrer ikke at det i byens sentrum ligger to kristne kirker på prominente plasser, eller at utlendinger kan bevege seg trygt rundt uten å bli møtt med mye annet enn imøtekommende smil og vennlige ord.Etternavnet Zarqawi, som Ahmed al-Khalaila tok under et av sine opphold i Afghanistan, henviser til hjembyen. Abu Musab betyr «Musabs Far», en alminnelig hedersbetegnelse i den arabiske verden. Familien er respektert i Zarqa, men langtfra rik. Mange familiemedlemmer bor i små leiligheter i et av byens fattigste kvarterer, hvor Zarqawi vokste opp.Onkel Muhammad al-Khalaila forteller at unge Ahmed, som ble født i 1966, alltid hadde respekt for sin far og mor. Han kysset dem på hånden som tegn på sin aktelse og behandlet sine mindre søsken godt.- Innendørs var han en engel, på gaten var han et monster, sier Muhammad al-Khalaila.Han skulket skolen for å spille fotball i nabolaget. Men fotballkampene utviklet seg alltid til slagsmål. Ahmed banket opp de mindre barna og det fulgte en strøm av klager fra naboene. På skolen forsøkte han alltid å dominere og snakke på vegne av sine kamerater. Han fikk reprimander fra lærere, som minnet ham om at han var en alminnelig elev og ikke de andre elevenes advokat. Ahmed al-Khalaila forlot gymnaset uten å ta eksamen.Den unge Zarqawi var ikke religiøs. Han kom sjeldent i moskeen, han gikk ut med jenter, drakk alkohol i store mengder og han røykte hasj. Han lot seg tatovere på armene - et anker, en slange, en skorpion og en hjerte med teksten «Jeg elsker deg, mor». Han ble med i en bande som presset penger av lokale forretningsfolk. Hans far skaffet ham en jobb på rådhuset, men Ahmed skulket så ofte at han snart fikk sparken. Det var svært pinlig for hans ellers respekterte foreldre, sier onkelen.Faren forsøkte å snakke ham til rette, men uten hell. Faren hadde, påpeker dennes yngre bror Muhammad, en stor familie å passe på og mye annet å tenke på. Til sist havnet Ahmed al-Khalaila i fengsel etter et knivslagsmål. Skjellsettende

Han var da 22 år, og oppholdet i fengslet ble, selv om det ikke var langvarig, skjellsettende.I fengslet kom han for første gang i kontakt med fundamentalistiske islamister. Han hørte om den «hellige krigen» mot den sovjetiske okkupasjonsmakten i Afghanistan, og han lot seg overbevise om det riktige i denne kampen og om verdien av tro.- Han kom ut av fengselet som et forandret menneske. Han var plutselig alvorlig, ettertenksom, stille. Han forlangte at alle kvinnene i huset skulle være helt tildekket og gå med hansker. Han dekket til alle vinduer med tunge gardiner, så ingen skulle kunne kikke inn og se kvinnene i huset, husker Muhammad al-Khalaila.Det var Ahmed al-Khalaili som nå vekket familien til morgenbønn. I stedet for jeans og t-skjorte, gikk han nå i tradisjonell kjortel ned til anklene. Tatoveringene skal han ha brent vekk med svovelsyre, fordi tatoveringer er i strid med islam. Samtidig begynte han å reise til religiøse «treningsleire» med sine nye islamske venner. Først i Jordan og så til Afghanistan, hvor han ankom byen Khost i 1989. For sent til «hellig krig»

Han kom imidlertid litt for sent til den «hellige krigen». Sovjetunionen hadde trukket ut styrkene, så i stedet for en rifle bevæpnet Zarqawi seg med en kulepenn. Han intervjuet arabiske krigere om deres heltedåder under krigen, og begynte å skrive for en liten avis. En av hans venner har tidligere beskrevet hvordan Zarqawi en natt hadde en drøm om et sverd som falt ned fra himmelen og som hadde et Koranvers på den ene side av bladet og ordet jihad, «hellig krig», på den andre. Synet overbeviste Zarqawi om at han var på rett spor.I 1992 vendte han tilbake til Zarqa, og året etter ble han arrestert. I hjemmet hans fant politiet et større lager av våpen og bomber. Ifølge onkelen skulle våpnene ha vært brukt til «en stor aksjon mot den sionistiske fiende» på den andre siden av Jordanelva. Zarqawi ble idømt 15 års fengsel for sammensvergelse mot Jordans regjering og sendt til et høyrisikofengsel i Jordans sørlige ørken. Tv tildekket med kappe

Også i fengslet var han en ledertype. Han satt sammen med andre «politiske fanger», og fra første dag av var Zarqawi den som bestemte. Tv-apparatet måtte kun være på når det var nyhetsendinger, ellers dekket Zarqawi det til med et teppe. De andre fanger gjennomgikk sine daglige problemer med ham, og han gav råd og bistand. Han sørget for at all mat fra slektninger ble likt fordelt mellom fangene.Alle dagens fem bønner skulle overholdes, og Zarqawi ble bønneleder eller imam. Selv lærte han seg utenat de av Koranens 6236 vers som han ikke kunne fra før.- Han kunne beordre medfanger å gjøre ting bare med en hodebevegelse, forteller en fengselslege, Basil Abu Sabha.I 1999 døde Jordans kong Hussein, og den nye kongen, Abdullah, utferdiget et omfattende amnesti. Zarqawi ble satt på frifot og dro hjem til Zarqa.- Han hadde forandret seg enda mer, til det ekstreme. Han begynte å beskylde Jordans regjering for å være ateistisk. Han beskyldte oss andre i familien for å være ateister. Han oppfordret oss til å se lyset, så vi ikke ville havne i helvete. De unge i familien snakket han hyggelig til. Han følte at de var fremtiden, at han kunne overbevise dem om sin sak, sier Muhammad al-Khalaila.- Det var meget ubehagelig. Jeg og andre menn i familien kom i krangel med ham, forteller onkelen. Millenniumbomben

I begynnelsen av 2000 reiste Zarqawi til Peshawar i Pakistan. Kort tid etter ble han ettersøkt av jordanske myndigheter, mistenkt for innblanding i den såkalte «millennium-bomben», en plan om bombeattentater mot hoteller og andre turistmål i Jordan. Zarqawi krysset fra Peshawar inn i Afghanistan, hvor han møtte al Qaida-lederen Osama bin Laden og angivelig fikk hans velsignelse til å opprette en egen terrortreningsleir. Ifølge Muhammad al-Khalaila har ingen i familien hørt noe fra ham siden 1999/2000. Men hørt om ham har de. Stort sett daglig. Kjempedusør

I konkurranse med Osama bin Laden er Abu Musab al-Zarqawi den mest ettersøkte terroristen i verden. USA har utlovet en dusør på 25 millioner dollar for opplysninger som fører til hans pågripelse, samme dusør som for Osama bin Laden.Abu Musab er to ganger dømt til døden in absentia i Jordan. Dels for millennium-planen, dels for å ha planlagt mordet på et amerikansk diplomat, Laurence Foley, i Amman i 2002. Han beskyldes også for å være innblandet i en plan om å detonere en kjemisk bombe i Amman i fjor. Det kunne angivelig ha kostet 80.000 mennesker livet, hvis ikke myndighetene hadde avsløre planen i tide. Så enda en dødsdom er antakelig i vente.Vestlige etterretningstjenester har anklaget ham for å planlegge terrorattentater i blant annet Tyskland, Storbritannia og Frankrike, og han ble beskyldt for å være innblandet i store terrorattentater i Istanbul og Casablanca i 2003.USAs forhenværende utenriksminister Colin Powell erklærte i sin tale i FN før Irak-krigen at Zarqawi utgjorde det mest konkrete bindeleddet mellom al Qaida og Saddam Hussein - noe som aldri er dokumentert.Men mest av alt er Zarqawi kjent som mannen som tilsynelatende har en finger med i det meste av hva som foregår av anti-amerikansk og anti-demokratisk terrorvirksomhet i Irak.Zarqawis gruppe i Irak sverget i fjor høst troskap til bin Laden og tok navnet «al Qaida for hellig krig i de to elvers land», en henvisning til Tigris og Eufrat. Gruppen har via militante internettsider tatt skylden for mange av de mest brutale terroraksjoner i Irak, inklusiv halshugging av vestlige gisler foran videokamera og mengder av bombeattentater mot irakiske politistasjoner, amerikanske styrker og mot FNs hovedkontor i Bagdad i 2003.I de siste måneder er det knapt gått en dag uten at Zarqawis gruppe har påtatt seg skylden for attentater og mord i Irak. Muhammad al-Khalaila - og resten av familien, sier han - nekter imidlertid at tro at hans nevø er en terrorist.- Jeg kjenner ham. Han er ikke den typen. Han ville aldri slakte folk på den måten som man ser på videofilmene, sier onkelen og avviser at det er Zarqawis stemme man hører på mange av opptakene.Konfrontert med at Muhammad al-Khalaila jo selv har fortalt om nevøens tidligere «forvandlinger» og ustabile temperament, fastholder han at det «hundre prosent sikkert ikke er min nevø som står bak grusomhetene i Irak». I stedet, mener han, har USA valgt å utnytte navnet Zarqawi i kampanjen mot muslimer. Kanskje kan også Saddams lojalister ha funnet det opportunt å samles om et navn, en myte.- Jeg tror at USA står bak alt sammen. Det er et ledd i deres forsøk på å sikre seg kontroll over hele Midtøsten, hevder Muhammad al-Khalaila.- Min nevø er død for lenge siden, antakelig ble han drept av amerikanske styrker i Irak, sier onkelen.Dokumentasjonen for at Zarqawi skulle være død, er spinkel. Et indisium, sier onkelen, er at hans mor, som han var svært nært knyttet til, døde i fjor uten at familien hørte noe fra Zarqawi. Et annet at Zarqawis kone dag arbeider som rengjøringsassistent på en skole i Zarqa. Det ville Zarqawi angivelig ikke ha tillatt, fordi kvinnens plass for ham er i hjemmet. Zarqawi lever

Vestlige etterretningstjenester og terroreksperter er overbevist om at Zarqawi lever.- Det er min beste overbevisning at han er i live, og at han er en meget viktig aktør i Irak, sier terroreksperten, dr. Magnus Ranstorp fra Center for studiet av terrorisme og politisk vold på St. Andrews Universitet i Skottland.- Noe annet er om han er så stor som USA gjerne vil gjøre ham til. Det har vært i USAs interesse å skape en gallionsfigur, slik at krigen i Irak kan fremstilles som en krig mot internasjonal terrorisme. I virkeligheten er det irakere, Saddam-lojalister og andre som står for hovedparten av angrepene. Zarqawi er en virkelig figur, men han er også en myteomspunnet person, og det er vanskelig å avgjøre hvor linjene skal trekkes, sier Ranstorp.Den svenske terroreksperten vurderer at Zarqawi ikke har noe å gjøre med alt som han beskyldes for, eller som hans gruppe tar skylden for. Og at Zarqawis gruppe - eller andre i dens navn - kan tenkes å ta skylden for aksjoner som andre har begått.Samtidig hevder den irakske regjering at man er svært nær ved å pågripe Zarqawi - etter at man i den senere tid har arrestert en håndfull av hans nærmeste medarbeidere. Ifølge den irakske minister for nasjonal sikkerhet, Qassim Dawoud, er en av de arresterte sjefen for Zarqawis operasjoner i Bagdad, Salah Suleiman al-Loheibi, som skal ha møtt Zarqawi over 40 ganger i løpet av de siste tre måneder.Zarqawis onkel, Muhammad al-Khalaila, lar seg imidlertid ikke overbevise av hva andre måtte ha å si.- Min nevø falt i kampen mot den amerikanske okkupasjonsmakten i Irak. Han er en martyr, sier Khalaila før han høflig, men bestemt erklærer intervjuet for slutt.FÆDRELANDSVENNEN/JYLLANDS-POSTEN