KRISTIANSAND: På toppen står Arild Andersen (45) og styrer selve kanonen. I etasjen under står sønnen John André Andersen (18) og kjører kanonen sideveis. I kjelleren står faren John Andersen (79) og betjener aggregatet.— Det er helt fantastisk at den fortsatt fungerer så godt. Den er tross alt 64 år gammel, sier Arild Andersen.I ti år har han vært daglig leder på Kristiansand kanonmuseum. I går ble det feiret på kanonmuseet. Da var de tre generasjonene på plass i hver sin etasje. Alle tre har hatt et usedvanlig nært forhold til kanonen som tyskerne bygde i tidsrommet 1941-42. Arild Andersen viser et bilde av seg selv der de sitter på kanonens munning. Det er tatt da Arild var tre år gammel.- Fra jeg var omkring ti år gammel, begynte jeg å sykle fra Tinnheia og ut hit. Jeg tror jeg var her ute to ganger hver eneste uke, sier Arild Andersen.Han begynte som daglig leder på museet i 1995. Da hadde museet fått tilbake hovedaggregatet som hadde stått på Hønefoss. To år senere fungerte kanonen igjen. Bortsett fra et avslutningsskudd da kanonen ble stengt i 1957, har den ikke vært avfyrt siden 1951.Kanonen er ifølge Andersen verdens nest største som står på land. En granat på 500 kg kunne ha gått 55 km, det vil si helt til Arendal, hvis den hadde blitt avfyrt.- Jeg var med på en skyting her i 1947. Da brukte de alle tre kanonene som stod her. Det var en forferdelig smell, sier John Andersen.Arild Andersen peker mot båtene ytterst ut i horisonten. - De du ser der ute, er 30 km unna. Kanonen kunne ha truffet båter 25 km lenger unna, sier han.