— Det sies at historikere alltid skriver om seg selv. Det stemmer ikke i mitt tilfelle. Jeg har alltid følt en dragning mot det som er annerledes, det motsatte.Denne uken er det May-Brith Ohman Nielsen selv som har skapt motsetninger. Eller rettere sagt læreboken hennes i historie for videregående skole. Kritikere har ment at hun sidestiller nazisme og demokrati, landssvikeren Quisling med landsfaderen Gerhardsen. Oppslagene har vært store i flere aviser, hun har diskutert på radio og fått gjennomgå på lederplass i Aftenposten og Fædrelandsvennen.- Som historiker oppfordrer jeg andre til kritisk og selvstendig tekning. Da må jeg tåle dette, sier hun ivrig.I det hele tatt blir hun svært engasjert når hun snakker fag, og det gjør hun ofte. Ikke så rart, kanskje, når mottoet hennes som historiker er at det ikke finnes noen grenser mellom faget og livet. - Absolutt ikke fagidiot

— Historien er oss, konstaterer hun.Men avviser svært bestemt at hun er noen slags fagidiot.- Nei, nei, nei, nei. Absolutt ikke. Jeg har mange venner i ulike miljøer. Og jeg setter stor pris på å bevege meg på forskjellige arenaer; være mor, datter og kjæreste. Eller kirkegjenger. Hun føler besøk i gudshus åpner øynene for noe som ikke bare er rutine.- Den fineste religiøse høytiden er langfredagsmessen i Ljosland kapell. Den er helt annerledes, med det gamle orgelet og gamle salmer som ikke synges ellers i kirkene, sier historikeren. Men enkelte ganger synes hun det er noe stort og tungt over yrket sitt, særlig når temaene blir svært alvorstunge. Som nå. Da setter hun pris på å ha noen rom der hun ikke bare er historiker. Men veien tilbake er aldri lang.- Mange synes det er stas når de møter en historiker. Og i åtte av 10 tilfeller begynner de å fortelle om bøker de har lest eller opplevelser de har hatt. Folk er fulle av historier og historisk undring. Volleyball og klassekamp

Når dagene med forskning og undervisning av studenter på HiA er over, er det tenåringsbarna som har førsteprioritet. Hun følger opp deres sportslige aktiviteter så tett som mulig, datterens fotball og sønnens tre forskjellige ballidretter.- Han driver med alt utenom volleyball, sier hun. Kanskje med et snev av sorg på vegne av sin egen favorittidrett. For ved siden av seiling og turer på fjellet er volleyball den store hobbyen.- Min generasjon er nok volleyballgenerasjonen. Jeg spiller ennå med noen av de samme fra 1970-tallet. Enkelte kaller det en besettelse.Denne helgen er det på igjen, i Farsund der en bedriftsturnering skal vinnes.Men heller ikke favorittidretten går fri fra historikerens perspektiv. I den omstridte læreboken har hun fått plass til en volleyballkamp i Åmli fra 1937 mellom arbeideridrettslaget og ungdomslaget med bakgrunn fra Bondelaget i nabobygda. Kampen måtte raskt avblåses fordi de to lagene ikke ble enige om reglene. Arbeiderlaget spilte etter mønster fra Sovjetunionens spartakiader, mens ungdomslagets regler var inspirert av KFUM og hjemkomne medlemmer fra USA. Hoppe bukk

Også Bohman Nielsen har utenlandske røtter. Hun ble født og bodde sine første seks leveår i København. Ennå føler hun sterk tilknytning til Kongens by.- Jeg husker veldig mye fra barndommen min, og får så mange gode minner gjennom «Krøniken». Historikere har ofte klørne ute når det kommer filmatiserte serier fra tidligere epoker, men denne serien er bare flott.Selv var hun ikke mer enn flyttet til Kristiansand da hun for første gang begynte å undre seg over historien. Det var da mormor, som var født i 1903, fortalte om hvor god hun hadde vært til å hoppe bukk. - Men da hun kom opp i en viss alder, fikk ikke jentene lov til å ha gymnastikk lenger. Jeg var syv år da jeg hørte dette og begynte å lure på hvorfor det hadde vært slik.Dermed var historiker-spiren sådd. Og hun har aldri angret på yrkesvalget, selv ikke etter de siste dagers brottsjøer. Mot autoriteter

— Det er helt åpenbart dette jeg passer til, sier hun uten å blunke. Yrkesvalget har blant annet ført til en bok om Senterpartiets historie, som ikke fikk de store overskrifter. I motsetning til læreboken, som blant annet har følgende diskusjonstema i forhold til krigsårene: «Hvorfor tror du det er så vanskelig å få til nyanserte diskusjoner om denne perioden i norsk historie?».Selv føler Ohman Nielsen det underlig at nettopp hun blir anklaget for å ta lett på okkupasjonstiden. Både på grunn av hennes klare karakteristikk i boken av Quisling-regimet som forbrytersk og på grunn av sin egen bakgrunn.- Jeg har jo engasjert meg sterkt i fascisme-studier. Både i det anti-autoritære og i at dette ikke bare er historiske størrelser. Jeg har vært opptatt av å vise at autoritære trekk finnes i mange former også i dag.Som lærer på Kongensgate ungdomsskole i Kristiansand på slutten av 80-tallet så hun hvordan enkelte unge ble tiltrukket av nynazist-miljøet. - Da fikk vi inntrykk av den typiske, bøllete fascisten. Men ofte glemmer vi å stille kritiske spørsmål ved autoritære trekk i dagens samfunn.- Hva mener du konkret?- For eksempel på manglende forståelse for minoriteters måte å se ting på. Eller historielærere som bare tror det finnes én måte å se historien på. For dem blir alt annet kaos, litt sånn «Føreren tenker for deg-holdning». Nazismen i Valle

Og Førerens rolle i vår landsdel - nærmere bestemt Valle - har vært en av hennes hovedbeskjeftigelser.«Trauste menn ved Svarvarnuten» var tittelen på hovedfagsoppgaven, tatt fra hilsningstelegrammet NS-medlemmene i Valle sendte til Vidkun Quisling da han ble ministerpresident i 1942.- Jeg skrev oppgaven på slutten av 1980-tallet da datamaskinen nettopp var kommet. Da handlet det om å telle nazister i tillegg til å finne ut hvorfor de ble så mange.- Hva er forklaringen for Valles del?- Det ble drevet en veldig aktiv rekruttering der fra fylkeskontoret i Kristiansand. De som bodde oppover i dalen ble sett på som ur-germanere, og NS la stor vekt på å få dem med i partiet. Propaganda-eksperter gikk fra hus til hus for å verve flest mulig.Et annet emne Ohman Nielsen har studert er norske skoleelevers kunnskap om krigen. Og er ikke - som kritikerne - redd for at elevene kan så lite om okkupasjonen at de gjennom læreboken skal forledes til et for positivt inntrykk av denne perioden. Ikke penger

— Krigen og Quisling er det emnet de kan desidert mest om innen historie. De har lært mye gjennom filmer og bøker og sitter derfor med massevis av enkeltkunnskaper. Dette må skolen hjelpe til med å systematisere. Det håper hun læreboken kan bidra til. En bok hun er svært godt fornøyd med, selv om hun tar selvkritikk på de formuleringene som kan gi inntrykk at Quisling- og Gerhardsen-periodene sidestilles.- Faglig er jeg på trygg grunn. Jeg har fått støtte fra faghistorikere og er ikke i tvil om at dette er bra historieskrivning.Men om den er aldri så bra, tror hun ikke boken blir god butikk. - Det har absolutt ikke vært hensikten fra min side. Skal du tjene penger på mitt felt, må du kurse lærere. Mitt motiv som lærebokforfatter er å finne ut hvordan unge mennesker lærer og hjelpe til med dette. Og så er det en sjelden anledning til å nå ut til et stort publikum.Den siste uken har i så måte vært en god en.