KRISTIANSAND: — EUs stadig tettere sikkerhetspolitiske samarbeid er klart problematisk for Norge, sier leder av KrFs EU-utvalg, Einar Steensnæs. I kveld innleder han på Vest-Agder KrFs EU-møte i Mandal, og håper han kan bidra til å holde EU-debatten levende på Sørlandet.

  • Vi må holde liv i denne diskusjonen, slik at vi til enhver tid ser hva som tjener norske interesser best. Både politisk, økonomisk, handelsmessig og kulturelt er vi sterkt knyttet til EU, sier han. KrF er som på mange andre områder et nøkkelparti også i EU-saken. Flertallet av partiets velgere stemte nei i 1994, men samtidig har partiet en betydelig ja-minoritet. Steensnæs betegner KrF-miljøet på sørvestlandet som «tradisjonelt en nei-bastion», men han mener dette er i ferd med å endre seg. - Bildet er nok mer uklart nå, sier han.

Han følger utviklingen i unionen meget tett og ser gode argumenter for norsk medlemskap. Likevel har han tvilt seg fram til et nei. Foreløpig.

Stortingsrepresentanten fra Rogaland sa nei til norsk medlemskap i 1994, men i den første avstemningen i 1972 var tvilen så sterk at han ble handlingslammet.

— Jeg var så frustrert at jeg for første og eneste gang i mitt voksne liv ikke møtte opp i stemmelokalet, sier han. Mye av denne tvilen har fulgt ham siden.

— EU har utviklet seg sterkt de siste årene, både gjennom utvidelsen mot øst og sør og stadig tettere samarbeid på det utenriks- og sikkerhetspolitiske feltet. Dette siste er for meg det beste ja-argumentet, sier Steensnæs.

Han mener verden trenger andre maktsentra enn bare Washington. - Også USA selv er best tjent med at sterke aktører kan stille kritiske spørsmål ved USAs eget lederskap, sier Steensnæs. Men det er altså ikke nok til å omvende ham helt. Han mener unionen sentraliserer for mye makt, og at dette går utover de små land. - Stadig hyppigere bruk av flertallsbeslutninger betyr at de store landene får mer makt på bekostning av de små, sier Steensnæs. Han frykter dette betyr mindre fleksibilitet, og at dette vil ramme Norge spesielt hardt på områder som fiskeri- og distriktspolitikk.

Steensnæs trekker fram norske forskeres økte bruk av EUs forskningsmidler som et eksempel på et område hvor samarbeidet fungerer godt uten medlemskap. På andre områder er han mer betenkt, og viser til at nye EU-organer får ansvar for områder som er viktige for Norge, for eksempel miljøvern og flysikkerhet. VIDAR UDJUS