Kaldsåni, en av Otras tilførselsbekker, bruser friskt og blinker som det blankeste sølv lengst nord i Setesdal helt på grensen til Telemark. Vi er ved Otras fødested, hvor det mektige vassdraget blir til, i et vidt nedslagsområde i tusen meters høyde og oppover. Hvert år faller det rundt 1000 millimeter regn og snø her oppe, som blir til millioner av kubikkmeter buldrende vann nedover i vassdraget.Reidar Ove Mork (55), sjefen for Otrakraft og mannen som har ledet mye av kraftutbyggingen i øverste del av Setesdal, slurper i seg noen watt med friskt fjellvann. Han nyter synet av den vakre fjellnaturen og smaken av naturens champagne.— Der gikk det vel med en kilowatt eller to, Mork?- Nei da, det må en kubikkmeter vann til her oppe for å tyne fram et par, tre kilowattimer strøm lenger ned i dalen. Så tørst er jeg ikke i dag. Temmet Otra

Enkelte mener at Mork og alle kraftutbyggerne i Setesdal har vært så altfor tørste på kilowattimer og millioninntekter. De aller fleste fossene i Otra og i tilstøtende vassdrag er i dag temt og lagt i rør. Bare i Valle og Bykle finnes det et 15-20 talls store og små vannmagasiner med tilhørende demninger. De aller største er fyllingsdammene Vatnedalen og Botsvann. Vann fra Otra fosser gjennom til sammen 120 kilometer med tunneler, før det treffer turbinhjulene. Åtte ganger på sin ferd ned mot Kristiansand utnyttes elvas krefter til å lage elektrisk kraft. Men ifølge Mork har Otras kraftutbyggere sitt på det tørre.- Vi må huske på at det er storsamfunnet, politikerne som har bestemt at dette langstrakte vassdraget skal brukes til kraftproduksjon. Vi har i dag mangel på elektrisk kraft i Norge. Lyden av penger

Vi vandrer oppover langs idylliske Kaldsåni. Kraftutbyggeren sverger på at han ikke forveksler lyden av en rennende bekk med lyden av klirrende mynt.- Det hender nok at jeg kan ta meg selv i å regne kilowattimer når jeg ser en uregulert foss, men jeg kan fint nyte synet av den. Jeg er glad i fjell og urørt natur, og Norge har råd til å frede noen av fossene.Mork, som opprinnelig er fra Molde, gjorde setesdøl av seg allerede tidlig på 1970-tallet da kraftutbyggingen skjøt fart i Valle og Bykle. I årevis var han med på å bygge store demninger, før han i 1986 ble sjef i I/S Øvre Otra, som står for utbygging og drift av de største kraftanleggene.Han var med på å legge flere små bygdesamfunn under vann, blant annet Holen og rundt Botsvann i Bykle med nærmere 20 bruk.- Hadde det vært i dag, så hadde nok myndighetene sagt nei til en slik utbygging. Kostnadene for lokalsamfunnet var høye. Livskraft

Men Mork skynder seg å tilføre at inntektene fra kraftutbyggingen har gitt nytt liv til truende lokalsamfunn som f. eks. Bykle.- Da jeg kom hit var det knapt 480 innbyggere her, og det var verken ungdomsskole, aldershjem eller svømmehall. I dag har de alt dette, og innbyggertallet stiger hvert år. Nå er innbyggertallet 850.Takket være enorme kraftinntekter har Bykle kommune vært i stand til å satse på annen næringsutvikling, blant annet turisme og skiutbygging på Hovden.Mork mener at kraftutbyggerne har blitt mye flinkere til å begrense skadevirkningene kraftreguleringen påfører Otra og tilstøtende vann, elver og bekker, ikke minst fordi myndighetene stiller strengere krav.- Vi bruker flere millioner kroner hvert år på å kultivere og sette ut fisk i hele vassdraget. Dessuten er det satt av 20 millioner kroner i et fond for å bekjempe krypsivet i elva, forteller Mork.Men hva så med framtiden? Har Otra mer uutnyttet elvevann på lager?- Otra har snart gitt det den skal. Vi har fått konsesjon på en utbygging på Sarv i Bykle og en syd for Brokke, som er kostnadsberegnet til en halv milliard kroner. Etter det er tiden for store kraftutbygginger over i Setesdal, sier Mork.