KRISTIANSAND: Hver tirsdag morgen klinger kirkens mektige klokkespill oftere enn de kjente salmene en gang i timen.Kimingen 08.30 annonserer morgensang, en stille kontrast til tempo og kav, en vekkerklokke av det dype slaget.Gud, riv oss ut av tidens jag, sang menigheten, for anledningen i et antall av ni, akkompagnert av domkantor Andrew Wilder. Salmen Svein Ellingsen skrev for 40 år siden synes aktuell nok.Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Sogneprest Arnfinn Torjussen leste fra Lukas 10, sist søndags prekentekst, og sa:— Det er underlig hvordan 2000 år gamle tekster stadig er aktuelle.I Domkirkens enkle våpenhus sa presten at stillhet er en livsnødvendighet.- Uten stillhet mister vi oss selv som mennesker. Men om selvbildet ikke er trygt nok, kan stillhet oppleves som farlig, sa sogneprest Torjussen og la til:- Vi bombarderes av inntrykk fra mediene. Kan hende gir de oss kunnskap. Men gir de oss visdom?Morgensangen, som den ukentlige samlingen omtales, er også bønn.- Hjelp oss til tillitsfullt å legge dagen og fremtiden i dine hender, ba presten.Denne tirsdagen nevnte han spesielt de flere hundre ofrene for naturkatastrofe på Haiti og en familie fra Sudan som har bedt om konkret forbønn.Arnfinn Torjussen vet ikke selv hvor mange år Domkirken har kalt til morgenstillhet en gang i uka.- Tre år, kanskje fire. Opprinnelig var morgensangen del av stabsmøte. Siden har den vært åpen for alle. Noen ganger kommer fem. Andre ganger noen og tjue, sier presten.Mange har de aldri vært.Morgensangen i Domkirken har neppe vært ment som massemøte.Men skulle behovet oppstå, er det rikelig plass en høy dør lenger inne.lars.hollerud@fedrelandsvennen.no