FORSØPLING | «Vanskabninger», «latterligheter», «redsel på redsel», «gudsforlatte fengselslignende kasernebygninger», «merkverdige kokelikohus», «tre hundre og femti fæle murhus!» Ordene er Vilhelm Krags reaksjon på Murbyen som ble bygget etter den tragiske bybrannen i 1892 da 23 kvartaler brant ned, og søndre del av kvadraturen ble omgjort til et slags Hiroshima-landskap. I 1991 satte kunstnere ut kunstverk i skjærgårdsområdene på Bragdøya utenfor Kristiansand. En gipskanin inne i skauen, en container i skvalpesonen, blåmaling direkte på gule svaberg, en «blinker» på en topp og en illudert oljeledning tvers over lyngheiene. «Forurensing», «pengesløsing», «forsøpling av naturen». Tiltaket skapte sinne og forargelse. Landsdelsavisen ble overflommet av leserinnlegg.Da skriver journalist Gunvald Opstad nokså lakonisk: «Hvorfor reagerer dere og sier kunsten på Bragdøya er stygg? Snu dere rundt og se hvordan skjærgården ser ut inne på Lumberområdet — med sine steinrøyser, rustne konteinere og diverse etterlatenskaper fra nedlagt industrivirksomhet! Hva med det? Er dere blinde?»«Estetikk» tolkes vanligvis som «læren om det skjønne». Men ordets egentlige meningsinnhold er vesentlig sterkere. «Estesi» betyr å skjerpe sansene, i motsatt til «anestesi» som går på å sløves ned så sanseinntrykk ikke oppfattes. Estetikkutvalget i Kristiansand ønsker å bidra til å engasjere befolkningen til refleksjon. Hvordan byen ser ut er et felles ansvar; for arkitekter, kunstnere, husbyggere, by- og veiplanleggere, offentlig ansatte, politikere og alle andre. Det er ikke likegyldig hvordan vi utformer våre uterom der vi til daglig ferdes, lever og har vårt arbeid. Forskning peker i retning av at omgivelsenes utforming har betydning for folks helse og trivsel. Det er ikke så enkelt å si at pene omgivelser gjør folk lykkelige og stygge omgivelser gjør folk ulykkelige eller kriminelle. Men visse trekk i omgivelsene påvirker i positiv retning, og andre trekk påvirker i negativ retning. Gode omgivelser kan i seg selv ikke skape lykke. Men ser det grelt ut rundt oss, er det rot og uorden, så gjør det noe med oss. Vi snakker ofte om «dystre» og «lyse» omgivelser - og kobler dette naturlig opp mot sinnsstemninger og følelser. Stygge og skjemmende offentlige rom jager folk inn i privatlivet, individualisering og - ensomhet.Hvordan vi som enkeltmennesker utformer våre hjem, er en privatsak. De ytre omgivelser møter vi alle som enkeltborgere når vi ferdes ute. Men fordi vi alle beveger oss i uterommene og påvirkes av våre omgivelser, så er utformingen noe som angår alle. Derfor er estetikk også et offentlig og politisk anliggende.Der er ulik vektlegging av de estetiske dimensjoner i ulike kulturer. Italienere er kjent for å prioritere estetiske verdier, nesten uansett hva det måtte koste. I Norge har vi lett for å snakke om noe som er «fredelig», «rolig» og «koselig». Dessuten knytter vi ofte assosiasjoner om det vakre og lekre negativt opp mot «borgerskap» og «finkultur». Hvorfor må det være slik?Diskusjonen om stygt og pent er meningsløst uten å sette den inn i en kulturhistorisk sammenheng. Lokalhistorien er en viktig premiss for egne estetiske oppfatninger. På Sørlandet er utvikling av byggeskikk og estetiske forbilder blant annet knyttet til maritime tradisjoner. De fleste sørlendinger synes «Skippergada» i Randesund er sjarmerende, mens italienere temmelig sikkert har vanskelig for å se storheten med husklynga langs vannkanalen. En innvandrerfamilie fra Pakistan som bor på Slettheia, gjør utvilsomt andre estetiske vurderinger enn et eldre ektepar boende nær Nupenanlegget. Behovet for skjønnhet er felles i ulike kulturer, men uttrykket vil variere.De gamle romerne sa at «smak og behag kan ikke diskuteres». Men ordtakets mening er i dag feiltolket og misforstått. En mer korrekt gjengivelse er at «diskusjon om smak og behag er så viktig at det er hevet over enhver tvil». Leve estetikken!Dag VigeEstetikkutvalgetKristiansand