Jeg er opprinnelig innflytter og bor på Søm. Fra første dag i byen har jeg undret meg over den eksisterende høybroa over Gartnerløkka. Nå legges det fram planer om å bygge enda en høybro. Dermed vil Kristiansand for all overskuelig framtid ha en larmende trafikkmaskin i sitt hjerte. Jeg er 46 år gammel og kommer kanskje til å leve med trafikkmaskinen i 30 år. Det skal jeg tåle. Det blir verre for mine barn som kanskje må leve med den i 70 år. Og hva med mine tipp-tipp-tippoldebarn? Herodes' byggevirksomhet for vel to tusen år siden legger føringer for dagens byplanlegging i Jerusalem. Her i Kristiansand lever vi lykkelig med Kristian IVs beslutninger for vel 350 år siden. Spørsmålet er om Kristiansands befolkning 350 år fram i tid vil være like takknemlig overfor det bystyret som satt ved årtusenets begynnelse. Beslutningen om høybro eller tunnel er irreversibel. Følgende scenario er ikke usannsynlig: Om 150 år er broa moden for utskiftning. Da blir man tvunget til å bygge ny bro fordi tunnelalternativet på det tidspunktet vil kreve astronomiske beløp. Dagens beslutninger vil kunne legge føringer 300-500 år fram i tid. Med en moderat vekst i folketallet vil det berøre over én million mennesker. Til sammen kan det dreie seg om levd liv i hundre millioner år. Vi som lever i dag tar altså en beslutning på vegne av flere hundre tusen, kanskje én million, fremtidige Kristiansandsborgere. I sannhet et stort etisk ansvar.Noen tror verden vil gå til grunne før den tid. Det skal jeg ikke benekte. Men et etisk bevisst bystyre kan ikke kalkulere verdens undergang inn i sine vedtak. Og da er bystyret tvunget til å tenke flere hundre år fram.Satt på spissen: Beslutningen kan gjelde livskvaliteten for ett hundre millioner levde år satt opp mot en femmer ekstra i bomavgift. Kjære bystyremedlem — verdivalget er ditt!Levi Geir EidhamarKristiansand