BIRKENES: Herefoss har egentlig sin egen tidsregning: Før og etter anleggstida for Sørlandsbanen og den offisielle åpningen en sommerdag i 1938. Ordfører i Herefoss, Andreas Holm, holdt talen på perrongen den gang, med blant andre kongen som tilhører. Og lørdag holdt Holm, nå 93 år, enda en tale — denne gang om anleggstida. Og uten manuskript!Vi hørte bare at han bommet på et årstall. Og han husket til og med navnene på dem som stemte for og mot en bevilgning til jernbanebyggingen i formannskapet i 1891! Og ekstra artig var det å høre et opptak fra den gang i 1938, da en 61 år yngre Holm sa noen velvalgte ord om jernbanen.Kulturkveldkomiteen hadde alliert seg med «Arendalsbanens venner» som sørget for «mimretur» med museumstoget fra Herefoss stasjon til Fidjetun og tilbake. En ting er sikkert: Hadde oppslutningen om jernbanen vært like stor til daglig, ville Herefoss garantert hatt togstopp!De fem i komiteen var iført NSB-uniformer, og kosten på festen på samfunnshuset var rallarmat, poteter, kålrabistappe og masse flesk. Utover kvelden skjønte vi hvorfor rallarne hadde ord på seg for å være så tørste.Holm fortalte om hvordan de rundt 100 rallarne som dukket opp, satte sitt preg på bygda. Mange bodde privat. Fredelige folk de fleste, men lørdagskveldene kunne det gå litt hett for seg. De første årene var Herefoss en viktig stasjon. Men trafikken minket. Og en av de tingene som gjorde utslag, var da handelsstanden i Lillesand heller ville hente varene sine i Kristiansand enn på Herefoss.Andras Holm, ordfører i til sammen 33 år, fikk Birkenes kommunes kulturpris lørdag. Han var med og stiftet Herefoss IL i 1927, har vært styremedlem i skytterlaget og leder i ungdomslaget. I tillegg har han vært medforfatter av bygdesoga.«Ungbirken» gikk til ballettdanseren Liv Svendsen og «Kulturblomsten» til Else Berit Berge. Ellers var kvelden preget av rallarviser og swingdans, dikt og kåseri av Øyvind Thorsen. Og et jernbanespill i bygdekomediestil skrevet av Unni Plassen. Artig, men skjemmet av alle mikrofonene.Det ble en variert kveld under stasjonsmester Kristen Rosåsens ledelse. Men man kom tre kvarter for seint til endestasjonen i det voluminøse programmet. Halv tolv på kvelden var det hele over, og en smaløyd forsamling på 250 kunne dra hjem - i bil.