KRISTIANSAND: — Det ble et minne for livet, sier han, godt plassert i godstolen hjemme i Koboltveien i Kristiansand.Nå er det nokså nøyaktig en måned siden han og resten av mannskapet om bord på selfangstskuta kjempet sitt livs kamp for å redde skuta, og seg selv.- Det er vel først i ettertid at det egentlig har gått opp for meg hvor kritisk situasjonen egentlig var, sier han. Isflak i skutesiden

Et isflak hadde forårsaket en svær revne i skutesiden, der vannet fosset inn. Mulig hjelp var langt unna. De 13 om bord var overlatt til seg selv.Det var også nære pårørende, familie og venner, som satt hjemme og måtte følge dramaet via nyhetssendingene.- Kanskje var det verre for oss som satt hjemme enn for de som var om bord på «Havsel». De kunne i alle fall gjøre noe med situasjonen, mens vi bare måtte vente, sier kona til Robert, Anne Lene Breive Ilievski. Samtidig roser hun redningssentralen for god oppfølging overfor familie og pårørende. Hver time fikk de meldinger om hvordan dramaet utviklet seg.Selfangstskuta «Havsel» dro ut fra Harstad 14. april for å drive selfangst i Vestisen. Om bord var makedoneren Robert Ilievski med som selfangstinspektør.- Jeg var overlykkelig over å ha fått en slik mulighet, forteller han. Mens selfangstinspektøren var førstereis i Vestisen, var skipperen om bord, Bjørne Kvernmo, fullblods veteran som hadde vært på selfangst hvert år siden 1973.- Hvis vi ser bort fra den dramatikken som er knyttet til søndag 2. mai, så forløp turen som en ren drøm. Med flotte naturopplevelser og med kjempegreie folk. Etter to dager har du inntrykk av å ha kjent dem i flere år, forteller han. På liv og død

Ved halv sekstiden søndag morgen, på vei ut av isbeltet, befant mannskapet seg plutselig i en kamp på liv og død.- Med ei svær revne i skutesiden, der vannet fosset inn, og med hjelpen langt unna, var situasjonen rimelig kritisk. Men alt foregikk i rolige og ordnede former, forteller Ilievski. Og er ikke i særlig tvil om at det må tilskrives et dyktig og erfarent mannskap.Isen hadde slått hull i babord skuteside, delvis under vannlinjen. For å begrense vanninntrengningen ble alt om bord som kunne flyttes over til styrbord side flyttet, samtidig som man jobbet for å lense skuta for vann.En presenning ble også brukt til å redusere vannmassene som strømmet inn i båten. Med tau som ble lirket inn under båten, fikk man liksom surret presenningen til skutesiden. - Det hjalp noe, forteller selfangstinspektøren.Men det som virkelig gjorde susen, og som i avgjørende grad bidro til at dramaet fikk en lykkelig slutt, var at man blant mannskapet hadde en profesjonell sveiser.- Forholdene for å drive med sveising var ekstremt ugunstige. Det er nærmest et under at det gikk bra med denne sveiseren, så mange støt han fikk i seg på grunn av overspenning. Hele søndagen, fra tidlig morgen til sent på kveld, måtte hele mannskapet stå på for fullt, i ulike gjøremål for å redde skuta. Først ved åttetiden var situasjonen under full kontroll. Ikke tatt skrekken

Tross dramaet i isen, har ikke Robert Ilievski tatt skrekken av verken selfangst eller Vestisen.- Sannsynligvis kommer jeg til å søke om å få reise ut som selfangstinspektør også neste sesong, sier han. Sesongen strekker seg over om lag tre måneder - april, mai og juni.Og kona Anne Lene ser ikke bort fra at han får lov til det. - Jeg kunne forresten tenkt meg en tur til Vestisen selv, sier hun. Ikke for å drive selfangst, men for turen, for opplevelsen.Det var rene tilfeldigheter som brakte makedonieren Robert Ilievski om bord på «Havsel».- Jeg er utdannet veterinær fra mitt hjemland. Men da jeg kom til Norge i 1999, etter at jeg hadde truffet hun som nå er kona mi, ble det mye styr med å få godkjent utdannelsen her i landet. Det vil si, jeg ble ikke godkjent som veterinær før i 2003, etter å ha tatt mange av eksamenene om igjen, forteller han.Men noen enkel sak å få jobb som veterinær i Kristiansands-området var det likevel ikke. På internett slumpet han over Fiskeridirektoratet som søkte etter veterinærutdannede inspektører til selfangsten. Han søkte, ble godkjent, og etter kurs som inspektørene må gjennom foran hver sesong, ble han tilbudt plass om bord på «Havsel».- Den turen vil jeg ikke ha vært foruten. Det ble et minne for livet, konstaterer han.