Vi kan ikke godta at barn bor i asylmottak i årevis. Stortinget har nå sørget for en løsning for de om lag seksti barna som har oppholdt seg i mange år i Norge. Flyktningmottakene skal være midlertidige botilbud, ikke minst i saker der barn er involvert. Det er likevel mange årsaker til at barn blir sittende lenge i mottak. Noen ganger er det myndighetene som ikke får iverksatt vedtak om utreise, andre ganger kan det være foreldrene som av ulike grunner ikke frivillig ønsker å reise fra Norge. Uansett årsak, for barna er det svært vanskelig å leve med en slik uavklart situasjon over lang tid. Det har flere av de som sitter i mottakene klart gitt uttrykk for. Jeg har personlig møtt mange av disse barna. Flere har vært på flukt hele livet, og de har ikke noe forhold til landet de opprinnelig flyktet fra. Det er her de har bodd mesteparten av livet, har venner, går på skole og deltar i fritidstilbud. De føler seg som nordmenn. Et samlet storting vedtar nå at alle barn og barnefamilier som har vært i Norge i tre år eller mer, og som har fått avslag på søknad om asyl før 1. juli 2003, skal få mulighet til fornyet saksbehandling. Stortinget er opptatt av at en ny behandling må bygge på en generøs vurdering med utgangspunkt i barnas konkrete situasjon, menneskelige hensyn og FNs barnekonvensjon art. 3, hvor det slås fast at «barnets beste skal være et grunnleggende hensyn». Saksbehandlingen skal skje raskt, og barna det gjelder må høres i saken. Det nye er altså at sakene nå skal behandles med utgangspunkt i barnas situasjon mot tidligere i de voksnes. Dette er en engangsforeteelse som kun skal gjelde de barna som i dag bor i Norge. Nå er det opp til barna og familiene deres å sende søknad om fornyet behandling innen 1. juli, og opp til UNE å fatte vedtakene.