Nederlenderne strømmer til Norge

FYRESDAL: Nederlenderne strømmer til Norge. De tar i bruk bygder og kommuner nordmenn rømmer fra. Et av disse stedene er Fyresdal i Ves-Telemark. Her har nærmere 70 nederlendere i løpet av to-tre år brutt land, bygd seg småbruk på 100 mål og kjøpt fraflyttede hus. De har overtatt bakeri, konditori, gjestgiveri, bussgarasje, hotell og flyplass som ingen andre klarer å drive. Hvorfor kommer de hit? Hvordan klarer de å skape ny virksomhet der andre gir opp? Hvordan liker de innfødte folketilstrømmingen?Fædrelandsvennen besøkte Fyresdal denne uken. Svarene vi fikk var kanskje ikke fyllestgjørende, men likevel gode nok til at det er grunn til å tro at Iveland kan bli lykkelig med sine 25 kommende innbyggere fra Nederland. Disse skal det norsk-nederlandske rekrutteringsselskapet Placement, ledet av Gert Rietmann, skaffe dem. I likhet med så mange andre fraflyttingkommuner prøver Iveland alle utveier for å få opp innbyggertallet. Nederlenderne skal bli redningen. De lengter etter frisk luft, vakker natur og fred og ro. Nederland er plaget av økende kriminalitet. Folk går hverandre på nervene. Økende etnisk uro skremmer også. Kjøpte Hegnars hotell

Ved Fyresvatn ligger Fyresdal Turisthotell. Dette har finanskjendisen Trygve Hegnar eid siden 1983. I fjor høst ble han kvitt tapsprosjektet sitt. Ekteparet Toncko Zwolsman og Rian Jacobs fra Nederland kjøpte hotellet for syv millioner kroner.— Vi hadde ikke så mye penger, men Hegnar var hyggelig og hjalp oss med en grei finansiering, sier Toncko Zwolsman og forteller ivrig om planene han og kona har: Airparc Fyresdal.Paret, med solid erfaring fra kommersielle og internasjonale flyselskaper, forlot ikke Nederland fordi de ikke ville bo i Nederland. De flyttet fordi de fant en nedlagt flyplass med et ledig hotell like ved, i et land med vakker natur, fred og ro. Som flygere selv med mange fine turer nedover Europa, oppdaget de at behovet for et sted for både flyinteresserte og familiene deres manglet. Visst fantes det flyplasser, visst fantes det hotell, men ikke i en slik natur og med slike muligheter for aktiviteter som i Fyresdal.Airparc hotels er en vekstnæring. Blant annet er svenskene også i ferd med å anlegge et.- Vi har allerede booket inn en tysk gruppe med 25 småfly i mai - og 150 fly i tiden 22. til 26. juni, sier ekteparet. Småbruk på 100 mål

Fyresdal ble landskjent da kommunen for noen år siden anla store nyryddingstomter i midtregionen sin. På Haasum skulle dagens Isak Sellanrå'er få muligheter til å rydde land og dyrke markens grøde. Nordmenn viste liten interesse for dette. Dermed hadde Fyresdal enda et aktivum å tilby nederlendere på jakt etter det gode liv. - Se på dette, ler Sylvia Teunissen og slår ut med nevene så de to irske hestene hennes kaster våryre på seg. Sammen med ektemannen Ron og sønnen Tyrone på fem år har 42-åringen funnet sitt paradis i Fyresdal. For 250.000 kroner fikk de kjøpt 100 mål skog- og myrområde i Haasum. 20 kilometer fra Amsterdam hadde de en hagelapp så stor som kjøkkenet i nyhuset på Haasum. Nå har de 30 kalkuner, to hester, hund, ny Volvo, motorsykkel og gammel militærjeep inne i en landsens idyll i Fyresdal.Fyresdøler og andre nordmenn er åpne, inkluderende og vennlige mennesker, mener hun.Nederlendere og nordmenn er ganske like til sinns, mener nederlenderne Fædrelandsvennen snakket med. Økte inntekter

— Nå er det igjen liv i det gamle vertshuset, konditoriet og hotellet, sier en fornøyd Fyresdal-ordfører Saamund Gjersund til Fædrelandsvennen.Før måtte kommunen ty til pleie- og omsorgsavdelingen når man skulle traktere gjester eller seg selv ved møter, kurs og lignende. Direkte pinling var det, synes Gjersund.Tilbudet fra Gert Rietmann om å skaffe innflyttingsvillige nederlendere til Fyresdal ble redningen. Det kostet kommunen to-tre hundretusen kroner. Ordføreren forsikrer at det ikke blir røde tall i kommuneregnskapet som følge av den nederlandske tilstrømmingen. Tvert imot, hevder han.Elevtallet i skolen økte med 10 prosent til 200 etter at nederlenderne kom. Det betyr økte rammeoverføringer fra staten på 1,5 millioner kroner.Økte utgifter til helsestell, sosialvesen eller tilskuddsordninger utover det den vanlige fyresdøl får, fører heller ikke innvandringen fra Nederland til, forteller Saamund Gjersund. Ingen særbehandling

Ordfører Gjersund forteller at nederlenderne er svært fornøyde med Fyresdal.- Er førsdølene fornøyde med nederlenderne også?- Ja, men selvsagt finnes bygdedyret her også. Noen har formening om at vi øser ut penger på nederlenderne, men er knipne med dem. Dette er vi imidlertid veldig bevisste på. Nederlenderne skal ikke særbehandles. Ordføreren sier at han ikke har hørt om noen mobbing. Nederlenderne er veldig bevisste på ikke å klikke seg. De integerer seg i samfunnet ved å være med i foreningslivet og kurs sammen med fyresdølene, delta i dugnad og så videre. Språkproblemer synes det ikke å være. Det sørger norskundervisning og integreringen for. Ressurssterke

— Hvordan klarer nederlenderne så tilsynelatende enkelt å finanisere sine nye liv?- De er ressursterke på mange måter. Har solgt eiendom, har gode kvalifikasjoner og er veldig bevisste på at de VIL hit, sier ordfører Saamund Gjersund. Nederlenderne fortrenger heller ingen fra arbeidsplassene deres, hevder han. Så rosenrødt virket det altså i Fyresdal da Fædrelandsvennen besøkte bygda mandag. Men det blomstrende vertshuset eller konditoriet så vi ingen ting til fra innsiden. Ikke hadde vi pleie- og omsorgsavdelingen til å beverte oss heller da magen knurret ved lunsjtid. Nederlendernes servering var stengt. En bollepose på handelslaget ble redningen.johs.bjorkeli@fedrealndsvennen.no