IVELAND: – Vi har hjerterom og plass for både nederlendere, flyktninger og nordmenn, sier Iveland-ordfører Ole Magne Omdal til Fædrelandsvennen. Det bør bygda ha. For ifølge kommuneplanen skal folketallet i den vesle skogkommunen øke med 400 i løpet av de kommende 10 årene. Ingen liten ambisjon når kommunen i dag bare har drøyt 1150 innbyggere.

Fædrelandsvennen ble forleden med ordføreren på en liten rundtur i kommunen med skog og myrer, blinkende fiskevann og myke åser. Hva har Iveland å tilby de 25 nederlenderne som Gert Rietmann og hans rekrutteringsfirma Placement har forpliktet seg å skaffe kommunen? 315.000 kroner får nederlenderen for den jobben.

– Vi har et kommunestyrevedtak på dette. Det forteller at vi har hjerterom. Vi har en kommuneadministrasjon som er positiv, og vi har en godt tilrettelagt infrastruktur, forteller ordføreren. Han legger likevel ikke skjul på at noen få ivelendinger er negative til alle nederlenderne.

Visjonen

– Visjonen vår er at vi skal være 400 flere innbyggere i 2015 enn i dag. Disse håper vi skal bestå av 85 prosent tilbakeflyttede, unge ivelendinger. De resterende nye innbyggerne er slike som de som har kjøpt de store tusenårstomtene, flyktninger og nederlender, sier Omdal.

Trenger elever

Ordfører Ole Magne Omdal tar Fædrelandsvennen med til Vatnestrøm skole. Her har elevtallet vært variabelt de siste årene. I dag er det 37 elever her. Skolen har plass til 50 elever – og trenger det. Med synkende elevtall og lave rammetilskudd er skolens eksistens i fare. Men målsettingen er klar: Det skal komme flere barnefamilier til Vatnestrøm. Det tror politikerne også på. Åtte millioner kroner skal nå brukes til å ruste opp skolen, bygge gymsal og grendehuslokaliteter.

Barnehagen vegg i vegg med skolen har 18 plasser. Da er det fullt. Kommer det et titalls nye barnefamilier til Vatnestrøm, kan en utvidelse av barnehagen tvinge seg fram. Det er det alle håper.

Byggefeltet ligger utvidet og klart like ved skolen. Ei gammel kro som bærer preg av liten aktivitet like ved kan få nytt liv, butikken sikres og nye tomtefelt tas i bruk om nederlenderne får Vatnestrøm-grenda i Iveland som førstevalg.

Nye tomter og småbruk

Iveland har byggeklare tomter og forlatte småbruk. Tomme eneboliger er det lite av. Ordføreren er sikker på at mange tilflyttere kunne tenke seg å bosette seg på småbrukene. Håpet er at eiere vil selge, leie ut eller dele fra.

– Vi skal ta hensyn til jordloven, men vil være imøtekommende og kreative, lover Omdal. Kanskje vil noen leie ut en 100 måls skogteig på 20 år til innflyttere som ønsker seg egen vedskog, tenker den kreative ordføreren.

Kreative ønsker også ekteparet Aslak og Marit Fjærmedal å være. De produserer 118.000 liter melk på den store gården sin. De driver også med kalvekjøttproduksjon. Fruen er barnevernspedagog og vil begynne med grønn omsorg.

Om nederlenderne vil samarbeide med dem – kanskje lage ost av melka deres, drive med turisme eller annen naturbasert virksomhet – så er de velkomne.

– Vi kan legge ut tomter til dem også, sier Aslak Fjærmedal og peker mot skogkanten tvers overfor våningshuset deres.

Bokommune

Nederlenderne som kommer til Norge er ressurssterke på utdannelse, ideer og penger. Derfor håper ivelendingene at de nye naboene tar med seg jobbene sine til bygda. Det er nærheten til natur, dyreliv, god plass og fred og ro som bringer nederlenderne til bygda.

De ønsker å bo i de små bygdekommunene og drive virksomhet derfra. Men om de må ut på arbeidsmarkedet, finnes dette i nabokommuner som Vennesla og Kristiansand. Også for ivelendingene er kommunen deres først og fremst en bokommune.

– Vi har enda to tusenårstomter på rundt 20 mål igjen, lokker ordfører Ole Magne Omdal. De kan hvem som helst få kjøpt. Ordføreren sier at nederlenderne er hjertelig velkomne, men at de ikke vil få noen særbehandling framfor ivelendinger eller andre. Iveland skal være en god plass å leve for alle.

johs.bjorkeli@federlandsvenenn.no