marnardal: — Små og mellomstore bruk vil miste fra 5000 til 20.000 kroner i årlig inntekt dersom forslagene som Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har lagt fram blir en realitet. Det betyr at Agder-landbruket kommer ille ut, sier bondelagsleder Helge Sandåker til Fædrelandsvennen.- Hele landbrukspolitikken blir snudd på hodet. Enkelte sauebruk vil under visse forutsetninger tape nærmere 50.000 kroner i inntekt på forslagene, mens de virkelig store brukene fra 4-500 mål og oppover vil få pluss på mellom 30.000 og 100.000 kroner, sier Sandåker.Lederen av Vest-Agder Bondelag er klinkende klar på at NILFs forslag til forenkling og målretting av virkemidlene i landbrukspolitikken ikke er i tråd med vedtatt landbrukspolitikk.- Formålet med forenkling var ikke å endre rammevilkårene. Formålet var en ren forenklingssak der totalrammen skal være den samme. Men følgene av dette forslaget blir en stor omfordeling fra små og mellomstore bruk til store, og fra distrikt til sentrale strøk. Det dreier seg om utflating av struktur og mindre soneinndeling, sier Sandåker. Det ligger en ikke ubetydelig omfordeling av midler i dette forslaget, konstaterer bondelagslederen. Sandåker har regnet på utslagene for sitt eget bruk. Med en melkekvote på 95.000 liter, ligger bruket hans i Marnardal godt over gjennomsnittstørrelsen for Vest-Agder.- Mitt bruk kommer ut med ca. 12.000 kroner i minus. Det betyr at man må opp i ganske store bruk for å komme på plussiden.Slik bondelagslederen ser det, vil forslagene få dramatiske konsekvenser for enkeltprodusenter, og vil rasere jordbruket i deler av landet - ikke minst i Nord-Norge.- NILF har overfokusert på regjeringens ønske om strukturendringer. Forslagene vil utvilsomt føre til sentralisering og en rask utvikling mot langt større bruk, sier bondelagslederen.Helge Sandåker er også opptatt av at NILF har endret fokus vekk fra bondens inntekt og over på miljø.- Vi er enige om økt fokus på miljø, men hele innretningen må endres slik at bondens inntekt settes i sentrum for virkemiddelbruken slik at vi ikke får de utslagene av forslagene som vi nå ser, sier bondelagslederen.Helge Sandåker viser også til at jordbruksavtalen er svært detaljert for at vi skal kunne ha en aktiv jordbruksproduksjon over hele landet. Per i dag finnes 84 ulike arealsatser. Dette blir nå foreslått redusert til tre satser - uansett produksjon, uansett struktur og uavhengig av distrikt. Virkemiddelsystemet blir så redusert at detaljer ikke lenger kan ivaretas.- Det er ikke tvil om at bak disse forslagene ligger det en skjult intensjon om strukturrasjonalisering, sier Helge Sandåker. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning foreslår også at jordbruksoppgjøret blir flerårig.