kristiansand: Sykehuset i Arendal hadde god beredskap i og med at Ellen Nes ble sendt til Rikshospitalet med helikopter da hun fikk akutt komplikasjon etter blokking. Det mener legene med ansvar for tilsvarende beredskap på sykehusene i Bergen og Stavanger.I går fortalte Fædrelandsvennen at Ellen Nes (66) fra Kristiansand døde søndag etter å ha blitt blokket først i Arendal og deretter på Rikshospitalet i Oslo. Halvannet døgn etter inngrepet i Arendal ble Ellen Nes fløyet med helikopter til Oslo fordi hun fikk et akutt illebefinnende. Dette mener de to legene er helt i tråd med god forsvarlighet. De vil ikke kritisere sykehuset for at det lot den svenske legen som utførte inngrepet på Ellen Nes reise hjem til Sverige for helgefri.— De første fire timene etter inngrepet er det viktig at operatøren er til stede. For alt ut over det, er det viktig å ha en beredskap for å håndtere eventuelle komplikasjoner. Og det har de tydeligvis hatt i Arendal, sier Jan Erik Nordrehaug, professor og avdelingssjef på hjerteavdelingen på Haukeland universitetssykehus.Dette synet støtter hans kollega i Stavanger.- Det er viktig å ha en beredskap etter slike inngrep, for komplikasjoner forekommer. Så lenge sykehuset i Arendal har avtale om å ha Rikshospitalet som beredskap for å ta eventuelle komplikasjoner, kan det ikke kritiseres, sier Dennis Nilsen, professor og ansvarlig for hjertesenteret (PCI) på Stavanger universitetssykehus. Nordens beste

Nordrehaug omtaler den svenske legen som opererte Ellen Nes som en av Nordens beste og mest erfarne, og mener komplikasjonen oppsto for sent til at den kan knyttes til operatøren.Nordrehaug mener det til og med kunne vært riktig å sende Nes til Rikshospitalet selv om legen fortsatt hadde vært på sykehuset i Arendal da hun fikk sitt illebefinnende.- Det er viktig å ha hjertekirurgisk backup i kompliserte tilfeller. Det har de på Rikshospitalet, sier Nordrehaug.- Siden pasienten var operert av en så kompetent lege, var det bedre å ta den ekstra timen med helikopter til Oslo enn å bli operert av en lege lokalt med mindre erfaring på et sykehus uten hjertekirurgisk beredskap, sier Nordrehaug. Kjent komplikasjon

Både Nordrehaug og Nilsen regner med at det illebefinnende Ellen Nes fikk lørdag skyldtes en blodpropp i stenten som ble satt inn i hjerteåren hennes i Arendal.- Dette er en kjent komplikasjon, og har skjedd alle oss erfarne hjerteleger. Dette skjer i én til to prosent av alle tilfeller. Da blir pasienten umiddelbart blokket på ny, sier de.Et annet alternativ er at Ellen Nes kan ha fått et hjerteinfarkt etter operasjonen.- Folk kan få et infarkt etter en blokking helt uavhengig av hvem som opererer, sier Nordrehaug.Han forteller at én av 200 pasienter dør etter utført blokking, selv om de bare skal behandles mot hjertekrampe (angina), slik Ellen Nes skulle.Av dem som blokkes etter et tidligere hjerteinfarkt dør to til fem pasienter for hver 100. som blokkes.Tilsvarende andel som dør ved akutt hjerteinfarkt er tre-fire pasienter. Blod i hjerteposen

Ellen Nes døde av blod i hjerteposen. Det er samme tilstand som kong Harald nylig ble operert for.- Dette høres ut som en komplikasjon til et av inngrepene. Men blod i hjerteposen kan en også få av et infarkt. Hva som var tilfelle for Ellen Nes, det må patologene finne ut av, sier Nordrehaug. Kristiansand støtter Arendal

Leder for hjerteseksjonen i Kristiansand, Eivind Myhre, mener sykehuset i Arendal ikke kan lastes for at Ellen Nes døde.- Vi mener at utblokking av kransarterier ved Sørlandet sykehus Arendal har foregått etter internasjonale standarder. Men utblokking er forbundet med fare for både skader og død. Derfor er det sikkerhetsrutiner for transport av pasienter til Rikshospitalet. Så langt synes rutinene i Arendal å ha fungert som forventet, sier Myhre.