Olsen sitter i det regjeringsoppnevnte Arianson-utvalget som skal finne ut hva som skal til for å finne årsaken til at pasienter dør eller skades av feilbehandlinger i helsevesenet, og hvordan antall feilbehandlinger kan reduseres. Og utvalget skal spesielt se på om en havarikommisjon for helsevesenet er det beste verktøyet.

I juni i år slo helseministeren fast at det kommer en havarikommisjon, helt uavhengig av hva Arianson-utvalget — som har frist til september 2015 - måtte mene om saken.

Les mer:

Alvorlig

— Det skjer feil i helsevesenet som dekkes over. Det er alvorlig. Og det er farlig. For pasientene, men også for helsepersonell, som da ikke lærer av feilene, sa helseministeren til Aftenposten.

Det ønsker Olsen å sette en stopper for. Han mener en havarikommisjon er helt feil tilnærming for å få redusert feilbehandling i helsevesenet.

Han har bakgrunn fra oljebransjen, hvor kvalitetsarbeid måles ut fra sertifiseringsordninger, som ISO. Olsen mener noe lignende må innføres for helsevesenet. Men det må være helsevesenet selv om står for det, ikke eksterne konsulenter som Veritas eller lignende.

Forebyggende

Sykehusdirektør Jan-Roger Olsen sitter i utvalget som skal utrede havarikommisjon i helsevesenet for helseminister Bent Høie, men mener han har en bedre ide. Foto: Steinar Vindsland

— Vi må snu oppmerksomheten bort fra en kontroll-funksjon, slik premisset for en havarikommisjon er, og over på forebyggende tiltak, sa Olsen til styret i Sørlandet sykehus under møtet torsdag. Han vil at det skal lages klare regler for hva som er god kvalitet i behandlingen.Så må sykehusene ved alle alvorlige hendelser gå grundig gjennom hva som skjedde og se om kvalitetskriteriene er fulgt. Blant personene som skal delta i det arbeidet, må det også være representanter for pasientene.

Systematikk

For Olsen er det et avgjørende argument at dette er den beste måten å sikre systematikk i arbeidet med å avdekke feil. Og det kan gjøres uten at det må bevilges ekstra penger i et helsevesenet, og uten bruk av eksterne konsulenter uten medisinsk kunnskap.

— Hvis vi lar de som jobber i helsevesenet selv få ansvar, og derigjennom lære av feilene som avdekkes, bygges kvalitetsarbeidet innenfra. Så kan vi bruke dagens internkontroll- og revisjonssystemer for å sjekke at prosedyrene blir fulgt, sa Olsen.

Han pekte på at helsevesenet i dag er underlagt 13 forskjellige tilsynsordninger, og ni forskjellige ordninger for å melde om feil. Olsen mener dette både kan være uhensiktsmessig og for ressurskrevende, og mener det må til en full gjennomgang av disse ordningene for å se om de fungerer godt nok.

Kontroversielt

Olsen erkjenner at dette er et svært kontroversielt forslag, som han ennå ikke har presentert for sjefen sin, helseminister Høie.

— Dette forslaget innebærer at Ariansen-utvalget vil legge fram en delt innstilling, sier Olsen.

Han vil fortelle Høie om dette forslaget i et nasjonalt møte for sykehusdirektører 11. november, som han prioriterer foran folkemøte om sykehusnedleggelse i Flekkefjord. Men i sykehusstyret fikk han full støtte:

— Dette må vi heie på, sa styreleder Camilla Dunsæd på vegne av hele styret.

Straffes for å være flinkest

Sørlandet sykehus mangler 100 millioner kroner på budsjettet neste år. Det fortalte økonomidirektør Per Qvarnstrøm til styret ved Sørlandet sykehus i Arendal torsdag.

En av de viktigste årsakene er at sykehusets eier, Helse Sør-Øst (Hsø), er i kraftig beit for kontanter. Det skyldes overskridelser på utbyggingene av sykehusene på Østlandet.

— I 10 år har vi ikke hatt overskridelser på budsjettene våre, og vi er det flinkeste sykehuset i Helse Sør-Øst på å ha kontroll på økonomien, sa Qvarnstrøm.

Overskridelsene blir dekket av Hsø og Sørlandet sykehus må være med å dekke regningen. Qvarnstrøm sa at blant annet den planlagte ombyggingen av fire gamle operasjonsstuer og forprosjekt til psykiatribygg til nesten en milliard kroner ikke blir finansiert av HSØ, som forutsatt.

— Dette er perverse incitamenter. Hvorfor må Sørlandet sykehus straffes for å være flinkest i klassen, kommenterte tidligere direktør i Statens helsetilsyn, nå styremedlem, Lars E. Hansen og lurte på om ikke sykehuset kunne klare seg bedre uten Helse Sør-Øst.

Styreleder Camilla Dunsæd falt ikke helt for den ideen og pekte på at sykehuset også har positive fordeler av Helse Sør-Øst som eier. Men hun uttrykte også bekymring for hvordan budsjettet for neste år vil bli med en manko på 100 millioner kroner.