Egentlig handler den mest om kolonihagene i Kristiansand. Om frodige hageflekker som fra 1910 til 1939 ble pleid med omhu på Grimsvollen og som siden andre verdenskrigs begynnelse har hatt Kongsgård som adresse.
Der er det tidvis venteliste for å sikre seg en av de 109 parsellene, hver på 15 kvadratmeter.
Bokas forfatter har én av dem.
Sang og lykke
— Ideen var å gjøre verden bedre, både for seg selv og andre. Kolonistene som anla det første hageanlegget, sang gjerne om å dyrke jorden og elske fedrelandet, og om hvor lykkelige de var som hadde sin egen lille flekk av Norges jord som de kunne sette tiltakslyst, flid og krefter inn på, sier forfatteren, om dem som var først ute med kolonihager i Kristiansand.
Det var i 1910. Og det var for fem år siden, da 100 års hagefest ble feiret, at Ohman Nielsen fikk ideen til boka.
Den har sitt siste punktum på side 432, og er skrevet med så vel spade som tastatur.
— De er alminnelige mennesker som kjennetegnes av kjærlighet og nysgjerrighet til ting som vokser og gror, svarer forfatteren, på spørsmål om hvem de typiske småhageeierne er.
Hat og kjærlighet
— De første årene etter krigen var menn i stort flertall. Så ble små hus bygd på parsellene, slik at også husmødre kunne være med. I dag er kvinner i flertall blant hageeierne, sier hun som har skrevet om deres store hobby.
Ohman Nielsen anslår at om lag 1,5 millioner familier i Norge har forhold til hage, enten det er preget av hat, kjærlighet eller noe som var.
60-tallet var hagestellmessig sett en downperiode — på den tiden sto bil, kakefat og solsenger høyere i kurs
Selv er hun historiker og arbeider til daglig ved UiA.
For å gjøre «Små paradiser» mest mulig komplett, har hun blant annet lest alt som er av kolonihageforeningens referater og reglementer, pluss samtlige månedsutgaver av Norsk Hagetidende fra 1884 til manus ble levert Portal forlag på Gimlemoen.
— Småhagene vokste fram i flere norske byer som noe godt, sunt og vakkert. I Kristiansand ble æren tilskrevet Edvard August Gundersen. Han hadde vært ordfører for Venstre og var sterkt inspirert av Oscar Wergeland.
Flid og gift
Ohman Nielsen sier at suksessformelen var enkel:
— Hager skulle heretter ikke være forbeholdt rike og velstående, nå kunne gleden også nytes av folk flest.
Ettersom hun som har skrevet boken leste seg til kunnskap, så hun samfunnstrender gjenspeile seg mellom hekker og frukttrær.
— I førkrigsårene sa hageeierne De til hverandre, med stor D. På 50-tallet ble hagene dyrket fram med plikt, flid og giftsprøyter. 60-tallet var hagestellmessig sett en downperiode - på den tiden sto bil, kakefat og solsenger høyere i kurs. På 80-tallet så vi jappetiden også på Kongsgård, da var det om å gjøre å ha finere hage enn naboen.
— Hva kjennetegner en småhageeier nå?
— Lysten til å dyrke noe sunt og skape noe estetisk.