Byutviklingsstyret befarte torsdag skibbuene i strålende vær. Nå gir kommunen etter alle solemerker fullt amnesti i Paulen.
— Jeg skjønner ikke problemet. Vi har spasert rundt i en hytteby i dag. Virkeligheten er slik den er, dette er ikke reversibelt. Vi må skjære gjennom og få kartet til å stemme med terrenget, sier nestleder Stian Storbukås (Frp) til Fædrelandsvennen.
De 16 sjøbodene er hjemlet i en reguleringsplan fra 1993. Noen er oppført før, men de fleste etter 1995, året departementet har satt som grense for såkalte historiske sjøboder. Nyere boder skulle være lager.Eierne har i fellesskap søkt om kombinert bruk, rettere sagt beboelse.
— Klok vurdering
Fylkesmannen, statens lange arm i strandsonen, signaliserer i en fersk uttalelse at han ser gjennom fingrene med bodrekka lengst øst på øya.
Årsaken er at man prinsipielt ikke kan forskjellsbehandle boder som ligger innenfor samme, avgrensede område.
«Miljøvernavdelingen har forståelse for kommunens foreløpige vurdering om at vedtaket i Teknisk styre av 19.08.1993 bør legges til grunn for behandling av søknaden, dvs. at samtlige bygg kan vurderes som «historiske».» heter det i brevet til kommunens byggesaksavdeling.
— Dette er så positivt som det kan være fra en fylkesmann, kommenterer Grete Kvelland Skaara (KrF).
Dette er så positivt som det kan være fra en fylkesmann.
Lederen av byutviklingsstyret anser saken så åpenbar at den ikke behøver politisk behandling i det hele tatt.
— Jeg tror det er en klok vurdering av Fylkesmannen. De er bygd på forskjellige tidspunkt, men det blir feil å forskjellsbehandle siden de er godkjent i samme plan, påpeker hun.
Av de rundt 400 sjøbodene på Flekkerøy er det hittil sendt inn søknad for drøyt 150. I overkant av 60 boder er godkjent for kombinert bruk inntil 90 dager i året, mens noen få søknader er avslått.
Følg Fædrelandsvennen på Facebook!
- Rart om ikke vi får lov
De fleste som har søkt hittil har kurante, historiske boder. Byutviklingsstyret kikket også på en bod som ligger rett over bukta i Paulen.
Den ble godkjent oppført i 1991, utenfor området som er omfattet av Flekkerøyplanen — og departementets vedtak. Reguleringsplanen hjemler kun sjøboder, derfor ville administrasjonen nekte overnatting her.- Vi er en stor familie, og det er kjekt å bruke stedet til overnatting. Når man ser hvordan andre bruker sin eiendom rundt her, vil det være rart om ikke vi også får lov, appellerte eier Kjerstin Fyllingen fra Bergen.
Deretter tok politikerne minibussen et par minutter videre, over Skibbusundet til Geiderøya. Her var en bod fra 1998 innstilt til avslag.
— Da vi den gang spurte kommunens saksbehandler hva forskjellen var på en sjøbod og hytte, svarte han: «Det er ikke lett å si.», forteller eier Robert Kåsi til Fædrelandsvennen.
Bare 61 har fått «sjibbua» godkjent
Begge ble godkjent, med seks mot tre stemmer (Ap, MDG), av hensyn til likebehandlingsprinsippet.— Jeg synes dette er vanskelig. Det har gått altfor langt på Flekkerøy, sa Mette Gundersen under debatten.
— Jeg traff ei dame på butikken. Hun sa: «Du er en av dem som har gjort at jeg nå kan sove i sjøboden med god samvittighet.», fortalte Odd Nordmo (H), som setter pris på yrende folkeliv ved sjøbodene.